I sin nye spalte om dynamisk sjakk tar Kristian Trygstad for seg den menneskelige faktor i sjakk. “Budskapet mitt denne gangen er at hovmod er den sikreste veien mot et surt og bittert tap”, skriver han. Les hele artikkelen her (PDF).
Sjekk også Kristians tidligere artikler og våre andre skribenter:
Studier med Jarl H. Ulrichsen
Sluttsomt med Sheila Barth Sahl
Praktisk sjakk med Torbjørn R. Hansen
På gjengrodde stier med Torstein Bae
Lahlums kvartalsrapport av Hans Olav Lahlum
_______________________________________________________
Bøker og DVD’er fra kr 99! Sjekk tilbudene i nettbutikken.
Flott spalte, Kristian!
Jeg tror dette er noe alle sjakkspillere opplever med jevne mellomrom. En gang formulerte jeg det for egen del slik: “På et tidspunkt i partiet trodde jeg at jeg kunne fly, men så oppdaget jeg raskt at jeg faktisk ikke kunne fly.”
:)
Takk takk, Victor! Jeg tar sjansen på å si at det er godt det er flere av oss :-)
Ellers håper jeg alt står bra til i Tyskland om dagen!
Takk for nok et flott bidrag, og for at du fremkaller gode minner på sjakkbrettet ;) Men overmot er vel ikke alltid negativt? Kramnik skrev en gang om en viss motstander som aldri skjønte hvor dårlig han stod og dermed spilte langt bedre… I Norge har vi Kjetil A. Lie som alltid spiller med selvtilliten utenpå drakta. Veldig ubehagelig å møte.
Rustemov fortalte meg en gang at den russiske sjakkskolen forsket mye på dette fenomenet. En gang leide de inn en kjent hypnotisør for å hypnotisere en relativt sterk mesterspiller til å tro han var Morphy. Deretter arrangerte de en lynmatch mot Tal, verdens beste lynspiller. Matchen måtte imidlertid avbrytes på stillingen 4,5 – 4,5 fordi mannen som trodde han var Morphy holdt på å bryte sammen av den sterke motstanden.
Masse bra eksempler på et veldig aktuelt tema, Kristian!
Vi får ta å diskutere dette nærmere neste gang vi møtes på Johns Bar :)