I sin femte spalte forteller FM Kristian Trygstad fra sommerens Artemis Cup i Hellas, der 10 norske spillere deltok. Dette var turneringen da Trygstad slo Kasparov!

SJAKKTURISTER

Hei igjen!

Denne spalten kommer senere enn den burde. Grunnen til det er at jeg har hatt ferie. Og ferien har jeg brukt til å spille sjakk. Dagens spalte skal handle om norske sjakkspillere på turnering i utlandet.

Hvert år kombinerer flere sjakkspillere ferie med sjakkturneringer i utlandet. En fordel med å spille i utlandet er at man kan bruke sjakken som påskudd til å besøke steder man kanskje ikke ville dratt til ellers, og det er nok ikke uten grunn at sjakkspillere har sett mer av Øst-Europa enn de fleste andre. En annen og mindre åpenbar grunn til å spille i utlandet er at man kan late som man er turist hvis turneringen går dårlig. Selv har jeg brukt denne unnskyldningen flere ganger, både overfor meg selv og overfor andre.

Denne gangen valgte jeg å reise til Leros i Hellas for å spille Artemis Cup. En viktig grunn til at jeg valgte denne turneringen, var selvfølgelig at hotellet vi spilte på het Paradise Hotel. Jeg trodde det var så nærme jeg ville komme reality-TV, men på turen ned ble vi jammen oppsøkt av TV3-teamet som filmet kjendischarterfeber også. Sjakkspillere har aldri vært nærmere stjernestatus!

Det var mange skandinaver som deltok i Artemis Cup, og vi gjorde oss bemerket både ved og utenfor brettet. Leros er ingen turistøy, og hotellbaren og andre serveringssteder la nok merke til norske vikinger den uka vi var der.

Sheila rakk også å feire bursdagen sin i Hellas. Sjakkspillerne overrasket med vakker kake og bursdagssang

I den store hopen av norske deltakerne var det flere spennende navn. Blant disse var unge, lovende Lars Oskar Hauge og Johan Salomon som hadde reist langt for å hente ratingpoeng og pengepremier hjem til Norge. Lars Oskar la jeg merke til i Sveins minneturnering hvor han viste at han allerede er en spiller å se opp for. I denne turneringen gikk det riktignok litt opp og ned, men til tross for noen misbrukte sjanser endte han med høyst respektable 4 poeng. Johan var et nytt bekjentskap for meg, men han viste at han har god kontroll på brikkene og endte midt i feltet med 4,5 poeng. På veien utspilte han blant annet Halvor Haga med hvit i en Stonewall og holdt sikkert remis i et spennende sluttspill mot en rumensk WIM med 2200 i rating. Det blir spennende å følge disse gutta videre!

Hyggelig var det også å se Åshild Nordhaug blant deltakerne i Hellas. Åshild gjorde comeback etter mange år borte fra sjakkbrettet, og hun viste at bergenske talenter ruster langsommere enn andre. I tillegg til å gjøre en god innsats på den sosiale fronten sanket hun 4 poeng og fikk med seg både pokal og pengepremie hjem til regnet i Bergen.

Andelen jenter i Artemis Cup var sjeldent høy, og i åttende runde var det duket for skandinavisk catfight på flere bord da rundeoppsettet viste følgende prestisjeoppgjør: Victoria Johanson-Julia Almer, Ellen Carlsen-Oksana Vovk og Sheila Sahl-Ellisiv Reppen. Jentene vartet opp med ekte, kompromissløs kampsjakk, og partiene bølget fram og tilbake. Her skal vi se hvordan sjakkspaltist Sheila som til slutt endte på sterke 5,5 poeng, avgjorde sitt parti mot Ellisiv Reppen med en elegant svindel:

Sheila B. Sahl – Ellisiv Reppen

Vi går inn i partiet i et kritisk øyeblikk. Her spilte Sheila 39.Se3 som ga Ellisiv sjansen til å kaste seg over de svarte feltene rundt hvits konge 39…Dc3+ 40.Kb1 Ta8 med mattrussel 41.Sb2 Her sto faktisk jeg og Andreas (Moen) ringside og fulgte partiet. Andreas trakk meg til side og sa at alt måtte vinne for Ellisiv her, mens jeg hvisket til ham at jeg trodde 41.-Sd4 ville være avgjørende. Det var han også enig i, og vi gikk tilbake for å se hva som skjedde. 41…Dxb3 42.Sxf5 Da2+ 43.Kc1 Da1+ 44.Kd2 Dxb2 var Andreas’ opprinnelige forslag. 45.Sxe7 Td8+ og svart bør vinne.

41…Sd4 og 41.-Sd4 ble spilt. Her hadde jeg sett nok og dro opp i poolen for å få med meg de siste solstrålene. Jeg regnet med at det ikke var mange trekkene igjen av partiet nå.

Her fant imidlertid Sheila en ressurs som snur opp ned på min overfladiske stillingsvurdering. 42.Dg2 Truer tårnet på a8, men trekket har en viktigere funksjon. Andre trekk gir svart vinnende angrep: 42.Txd4 Dxd4 er en sunn kvalitet over for svart; 42.Sxf5 Dxc2# er heller ikke å anbefale for hvit; 42.Df2 Sxb3 og hvit blir matt. 42…c6

Og nå ser det ut til at hvit er i den samme klemma, men her kommer Sheilas poeng: 43.Txd4 Dxd4 og nå er ikke springeren på e3 bundet, slik at hvit kan spille 44.Sxf5 som vinner en offiser 44…Da7 (44…gxf5 45.Dg7#) 45.Sa4 dekker matten, og hvit har plutselig avgjørende fordel. 45…Lf8 46.Le3 og Sheila førte seieren trygt i land. Fortsetter Ellisiv å spille som dette, ligger imidlertid alt til rette for god uttelling i Europacupen i høst. Sheila viste at hun er en skummel taktiker, mens Andreas og jeg beviste at bakspillerne aldri skjønner noen ting.

Tap som dette er alltid bitre, og jeg tipper dette tapet var ekstra bittert for Ellisiv, motstanderen tatt i betraktning. Da jeg pratet med henne over en cola i baren senere på ettermiddagen, anbefalte jeg henne å knuse noe for å komme over tapet. Det er godt mulig hun fulgte dette rådet, for senere på kvelden var hun tilbake i vanlig, sprudlende humør.

Min egen turnering besto egentlig av tre miniturneringer. Etter en god start med to seire mot lavere ratet motstand avsluttet jeg første etappe med å begå posisjonelt selvmord mot Athanasios Mastrovasilis. Andre del av turneringen begynte med følgende parti:

Kristian Trygstad – Eva Jiretorn

Dette partiet ble spilt i den eneste dobbeltrunden i turneringen. Etter tapet i det første dobbeltrundepartiet var jeg lysten på seier, men ikke så veldig lysten til å forberede meg… Da jeg så at Eva konsekvent spilte Siciliansk, visste jeg hva jeg måtte gjøre :-) 1.e4 c5 2.Sc3 Sc6 3.f4 g6 4.Sf3 Lg7

5.a3 Der, ja! Sjakkhusets oppmerksomme lesere vet at jeg har skrevet om denne varianten i en tidligere spalte. Jeg syntes det var helt riktig å gi den en sjanse i dette partiet.

5…e6 6.b4 cxb4 7.axb4 Sge7 Dette er enda en interresant måte å møte hvits gambit på. Eva fortalte meg etter partiet at hun så at jeg håpet at hun skulle ta bonden, og at hun derfor bare lot være. Et smart valg! 8.e5 Konsekvent, men kanskje ikke det beste. I åpningen er det tross alt viktig å utvikle brikkene, og planen jeg innleder med 8.e5 innebærer at jeg må flytte rundt på allerede utviklede brikker. Jeg trodde jeg hadde tid til det, men jeg var nok litt for optimistisk.

8…Sxb4 Evas poeng er at mitt siste trekk ga henne mange gode springerfelter i sentrum. 9.Se4 0–0 10.La3 Sbd5 11.g3 Hvit må dekke bonden, men truer nå 12.c4 fulgt av invasjon på de svarte feltene. Jeg så Evas neste trekk, men trodde hun ikke kunne spille det.

11…f6 I denne fasen av partiet spiller Eva fryktelig sterkt. Legg merke til hvordan hun konsekvent spiller på dynamikken i stillingen, først og fremst min dårlige utvikling. For å beholde initiativet er hun klar til å ofre materiell.

12.c4 fxe5 Det eneste trekket, men også et trekk som gir hvit store problemer, i det minste i praktisk spill. 12…Sc7 var trekket jeg håpet på. Hvit får godt spill etter 13.exf6 Lxf6 14.Sxf6+ Txf6 15.Lb2 og svart sliter fryktelig i den lange diagonalen.

13.fxe5 En innrømmelse, men jeg fant ikke noe bedre. Planen min var å spille 13.cxd5, men etter 13…exd5 fant jeg ingen gode fortsettelser for hvit. For den ofrede offiseren har svart sikret seg et forrykende initiativ med mobile bønder i sentrum og en hvit konge som sliter med å finne en trygg havn. Jeg brukte fryktelig lang tid på å regne varianter, og jeg husker fortsatt hvordan spillelokalet bare ble varmere og varmere mens jeg tenkte. Hvits beste fortsettelse er kanskje 14.Db3 (Alternativene gir uklart spill: 14.Sc3 exf4; 14.Sd6 e4 15.Se5 Lxe5 16.fxe5 Db6.) 14…exf4 med en veldig uoversiktelig stilling som jeg vurderte som enklere å spille for svart. Hvit må passe seg for ikke å gå matt, mens svart kan kose seg og dytte brikkene fremover.

13…Sc7 14.Lg2 Jeg valgte å holde løperen i den lange diagonalen for å unngå fremtidige problemer etter b6 og Lb7 fra svart. 14.Ld3 var et annet alternativ.

14…b5 Eva nekter å gi fra seg initiativet. 15.Sf6+ Jeg skjønte at jeg neppe sto best i denne stillingen, men fant ut at min beste sjanse var å få en ubalansert stilling hvor også jeg hadde noen fordeler å spille på. Derfor dette trekket som tvinger svart til å gi en kvalitet.

15…Txf6 Eva er selvfølgelig med på notene. I dette partiet ser vi hvordan begge spillerne kjemper for å få initiativet og er villige til å gi materiell for å holde seg i førersetet. (15…Lxf6 16.exf6 Txf6 17.Lb2 gir hvit nok en gang godt spill i den lange diagonalen.) 16.exf6 Lxf6 17.d4 bxc4 18.0–0

Vi kan ta en stopp her og se på stillingen. For den ofrede kvaliteten har svart tre bønder, altså mer enn nok kompensasjon. Svart står antakelig best, men hvit er ikke uten sjanser. Dersom svart ikke får fart på brikkene sine, kan hvit raskt bygge opp et farlig angrep mot den svarte kongen. Legg merke til hvor vanskelig det er for svart å få offiserene på dronningfløyen til å delta i angrepet 18…d5 Dette trekket er neppe det beste. Svart sperrer den lange diagonalen, men hun burde heller brukt tid på å forbedre offiserenes plassering, feks 18…Sf5 eller 18…Tb8. 18…Lb7 er derimot ikke like godt: 19.Se5 Sed5 og hvit er tilbake i partiet (19…Lxg2 møter problemer etter 20.Txf6).

19.Se5 Jeg er godt fornøyd med dette trekket som innleder en kombinasjon som til og med maskinen bruker tid på å finne. Temaet er: Utnytt svarts svekkede kongefløy! 19…Sf5

20.g4 Den logiske fortsettelsen. Hvit ofrer tilbake kvaliteten, men beholder overtaket på kongefløyen. 20…Se3 Etter dette trekket er stilingen veldig vanskelig for svart. Maskinen viser at Eva kunne reddet seg med 20…Lxe5 21.gxf5 (Poenget er 21.dxe5 Se3 22.Df3 Sxf1 23.Txf1 De8) 21…Lf6 22.fxg6 hxg6.

21.Df3 Sxf1 22.Txf1 Hvits press i f-linja lar seg ikke parere. 22…Sb5 Hvis 22…Kg7 følger 23.Sc6 Lxd4+ 24.Sxd4 De8 25.Lf8+ Kg8 26.Lh6 med krise på de svarte feltene, 26…Ld7 27.Df6. Etter 22…Lg7 23.Df7+ Kh8 Vinner hvit med et tema som går igjen i fortsettelsen: 24.Tf3 og svart kan ikke hindre 25. Sxg6+ fulgt av krise i h-linja. Forsvarstrekket 24…Lxe5 hjelper ikke (24…Sb5 25.Sxg6+ hxg6 26.Th3+) 25.dxe5 Dg8 26.Df6+ Dg7 27.Dd8+ Dg8 28.Tf8; Svart lider samme skjebne etter 22…Lxe5 23.Df7+ Kh8 24.dxe5 Dg8 25.Df6+ Dg7 26.Dd8+ Dg8 27.Tf8.

23.Lc5 Lg7 24.Df7+ Kh8 Nå vet vi allerede hva som kommer. 25.Tf3 Lxe5 26.dxe5 Sd4 Et fikst forsøk, men ikke fikst nok.

27.Le7 Sxf3+ 28.Lxf3 og Eva ga opp. Hun må gi dronningen og etterpå sjakker hvit til seg tårnet på a8. Et tøft og vekslende parti, men denne gangen slapp jeg med skrekken. 1–0

Deretter fulgte en remis, før turneringens høydepunkt for min del. I sjette runde var det klart for partiene Trygstad/Moen mot Kasparov/Carlsen. Andreas vant et sliteparti mot Ellen, mens jeg gjorde min del av jobben og sørget for seier mot Kasparov.

Riktignok var det ikke Garri, men Sergey, men seieren smakte uansett godt, særlig etter at Sergey Kasparov for noen år siden ødela et IM-napp for meg i et parti jeg hadde flere sjanser til å vinne underveis. Full av pågangsmot ofret jeg denne gangen en bonde i åpningen (ja, Simen, det var ikke en bukk :) og fikk etter vekslende spill til slutt inn noen avgjørende kølleslag i gjensidig tidsnød. At min motstander forlot bordet raskt og tydelig ubekvem etter partiet, gjorde seieren enda bedre.

.
Kristian Trygstad på vei til å slå Kasparov

Etter dette lå alt til rette for at jeg kunne være med å kjempe i toppen av Artemis Cup, men slik gikk det ikke. Den avsluttende turneringen begynte med at jeg i sjuende runde tapte et skikkelig gateslagsmål mot Veljko Jeremic, og etter det hadde jeg visst gjort mitt på sjakkbrettet. Åttende runde endte med en blodfattig remis mot Zeinab Mamedjarova, og i siste runde ble tydeligvis motstanderen min så overrasket over alle de upresise trekkene jeg strødde om meg med i åpningen at han kom med et remistilbud som jeg ikke så noen grunn til å avslå.

Med 5,5 poeng av 9 måtte jeg se to nordmenn foran meg på sluttabellen, begge med 6 poeng. Best kvalitet av disse hadde Ørnulf Stubberud, mens Andreas Moen hadde den beste ratingprestasjonen. Både Ørnulf og Andreas spilte varierende sjakk, men plukket jevnt og trutt poeng. Kanskje var det den gode stemningen på dobbeltrommet deres som til slutt ga utslag?

Første runde: Ørnulf Stubberud er i ferd med å slå Åshild Nordhaug

Ørnulf var nådeløs mot de lavere ratede spillerne, men plukket for få poeng mot de høyere ratede spillerne til å kjempe om IM-napp og større pengepremier. Her ser vi ham ta seg av en av de tyske sjakkturistene.

Ørnulf Stubberud – Georg Kwossek

Vi går inn i partiet etter 14 trekk i en fransk hvor ting har gått galt for svart. Foreløpig er det kanskje ikke så lett å se hvilke problemer svart står ovenfor, men hvit har god kontroll i sentrum og svarts “angrep” på dronningfløyen blir aldri farlig. Se bare hvordan Ørnulf sikkert realiserer fordelen sin 14…Sa5 15.De2 c6 Dette trekket hjelper definitivt ikke svart. Hvits løper tvinges til et bedre felt og svartfeltsløperens rekkevidde begrenses. 16.Ld3 Sbc4

17.Lh4 Dette er en sterk plan! Ørnulf ønsker å bytte svartfeltsløpere for å øke kontrollen over e5-feltet som svart har svekket. På veien vinner han et viktig tempo fordi løperen peker mot h7. 17…h6 Svart har ikke tid til 17…a3 på grunn av 18.Lxh7+ Kxh7 19.Sg5+.

18.Lg3 Dc7 Kanskje kunne svart flyttet løperen for å unngå byttet, men stillingen hans var uansett vanskelig. 19.Lxd6 Dxd6 20.Lxc4 Ørnulf sikter nå inn mot en stilling med en god springer mot dårlig løper. 20…dxc4 21.De5 Dd5 22.Se2 Tf5 23.De3 Dd6 24.a3

.
Stillingen er materielt lik, men svart er håpløst fortapt. Alle svarts brudd på dronningfløyen er hindret, og han sitter igjen med deplasserte offiserer og en hvitfeltsløper uten annen fremtid enn å stange mot egne bønder. Slike svartstillinger er fryktelige å spille fordi man ikke kan gi opp heller, hvit kan jo gjøre feil. Det skal imidlertid mye til før svart kommer på banen, og en islandsk sjakkspiller (som skal få lov til å være anonym) sa en gang om en lignende stilling at han hadde lyst til å stoppe klokka, spy over brettet og løpe fra spillelokalet i skam. I dette partiet klarer svart å motstå fristelsen i et par trekk til.

24…b6 25.Sc3 Sb7 Det er vanskelig å se hva svart prøver på, men samtidig er det ikke lett å foreslå noen god plan for ham heller. Koordinasjonen hans er så dårlig at brikkene rett og slett mangler fremtidsutsikter. 26.g4 Med full kontroll over hele brettet begynner Ørnulf å presse hardere mot svarts mange ømme felter. Først tar han terreng på kongefløyen og lanserer muligheten for linjeåpning mot den svarte kongen. 26…Tf8 27.Se5 Så finner den ene springeren et idealfelt midt på brettet. 27…b5 28.Se4 Før den andre springeren finner et like godt felt.

28…Dd5 29.c3 c5 30.f4

…og i denne stillingen hadde svart fått nok og strakte ut hånda. Ørnulf forsikret seg om at Kvossek faktisk mente å gi opp, før han tok imot den ustrakte hånda. Det virker kanskje litt rart å gi opp i en stilling som er materielt lik, men svart er tilskuer til at hvit slår gjennom enten på konge- eller dronningfløyen. Et godt gjennomført posisjonsparti! 1–0

Andreas spilte jevnt over godt, men var ikke helt på høyden i partiet mot Sheila hvor Sjakkhusets sluttspillekspert nok en gang kom best ut av komplikasjonene. Underveis sleit han også litt med uttellingen i partier mot stormestrene, det er utrolig hvor vanskelig det kan være å få de poengene man skal mot dem! I siste runde viste Andreas imidlertid styrke når han etter gode forberedelser lett holdt remis med svart mot Kasparov – nok en gang Sergey – i en russisk motevariant.

Best av reisefølget ble Stefan Schneider som jeg til slutt klarte å overtale til å bli med i turneringen. Stefan spilte solid og godt og kunne faktisk tatt GM-napp med seier i siste runde. Han satset på knallharde forberedelser, men måtte dessverre tåle et tap. Seks poeng og IM-napp var likevel god uttelling for den svenske supermannen.

Hvor går så ferden neste år? Det er ikke godt å si. NM er en fristende mulighet, men jeg må innrømme at Arctic Chess Challenge i Tromsø også frister. Ta bare en titt på hjemmesiden – http://arcticchess.org/acc/ – arrangørene der oppe har nok en gang klart å få i stand en knallsterk turnering, og arrangementet virker proft tvers igjennom. Når Tromsø i sommersol både natt og dag i tillegg går for å være blant de beste stedene å bruke augustdagene på, er det klart at ACC blir et veldig lovende alternativ.

__________________________________________________________________
Vi har mange sterke tilbud i nettbutikken. Ta en kikk her.