Bli en vinner med Torbjørn R. Hansen (#5)

TorbjørnDvoretskyHansenDet er klart for en ny artikkel i IM Torbjørn R. Hansens serie “Bli en vinner”. Denne gangen diskuterer Torbjørn når og hvordan det er riktig å gi opp et  sjakkparti.

Les også artiklene til våre andre skribenter:

Dynamisk sjakk med Kristian Trygstad
I romantikkens verden med Kjetil Lie
Kort rokade med Frode O. O. Urkedal
På gjengrodde stier med Torstein Bae
Sluttsomt med Sheila Barth Sahl

Under kan du lese Torbjørns nye spalte. God fornøyelse!

JEG HEISER DET HVITE FLAGG

I 1999 fikk jeg æren av å representere Norge i Junior-VM. Spillestedet var den armenske hovedstaden Jerevan og det ble selvfølgelig en minnerik opplevelse. I bykjernen svermet det av tanks og kun et par dager etter at jeg dro skjedde det et voldsomt attentat mot styringsmaktene. Til tross for heltemodig innsats ble det ingen parademarsj for skribenten av denne artikkelen, og i de fleste partiene inntok jeg offerrollen. Det følgende partiet ble en nokså pussig affære.

Torbjørn Ringdal Hansen – Ilmars Starostits

VM U20, Jerevan 1999

flagg11
Motstanderen min hadde nettopp spilt Kh8-h7, og ergerlig innså jeg at han hadde unnsluppet bindingen av tårnet. Jeg bestemte meg derfor å gi opp den håpløse kampen ettersom bondesluttspillet etter et dobbelt avslag på g7 er kliss tapt. Jeg stoppet klokken og strakte ut hånden.

”No”, brummet min latviske motstander og startet klokken.

”I resign” sa jeg og stoppet klokken nok en gang.

”No”,  sa han en gang til og startet klokken.

Hva var det han ville meg? Torturere meg? Eller var det bare slik at han hadde trodde jeg hadde spurt om remis. Jeg valgte å håpe på det siste og bestemte meg for å skrive 0–1 på noteringsskjemaet mitt. Han ristet på hodet og stirret på brettet og sa ”Play”. Uerfaren som jeg var med slike problemstillinger gikk jeg for å hente en av turneringslederne som var omtrent like språkkyndige som min motstander. Etter å ha vist turneringslederen stillingen min, noteringskjemaet mitt og den hoderystende motstanderen, følte jeg at jeg nærmet meg den etterlengtede kapitulasjonen. Men nå var det ikke bare én som stirret rart på meg. Det var først da jeg besluttet å illustrere mitt eget selvmord med en fiks fingerbevegelse over halsen samtidig som jeg pekte mot meg selv at de fattet hva jeg holdt på med.

”Aha, okay”, sa motstanderen min. Endelig kunne jeg begynne å stille opp brikkene mine. Hans gjenværende konge på midten av brettet var beviset på mitt nederlag. Endelig!

Hvordan skal man gi opp?

Stort sett er det ganske enkelt å gi opp. Som regel holder det å gi motstanderen et anerkjennende nikk, stoppe klokken og så strekke ut hånden. De fleste tar da tak i hånden din og forhåpentligvis vil du slippe unna nedlatende kommentarer om ditt begredelige forsvarsspill. Slik pleier jeg å kapitulere.

Noen motstandere ønsker imidlertid å få siste stikk selv om slaget er tapt. I siste runde av Landsturneringen for noen år siden hadde jeg akkurat vunnet en offiser. Ettersom det var helt opplagt at jeg kom til å vinne startet jeg å tørke vekk den nervøse håndsvetten på buksebeinet. I det han åpnet munnen blinket seierspallen i det fjerne. Men så sa han ”Går du med på remis hvis jeg gir opp?”. Tankene raste gjennom hodet mitt – vinner jeg eller blir det remis? Nei, dette kunne da umulig lønne seg. Jeg takket høflig nei.

Nei, resignasjonen skal foregå uten betingelser og dessuten ganske stille og behersket. Jeg kommer aldri til å glemme den talentfulle ungdomsspilleren som satt og digget musikk på walk-man samtidig som han spilte. Kombinasjonen av en lammet hørsel og en undervurdering av egen stemme, resulterte i at han ropte for full hals: ”Jeg heiser det hvite flagg”. Sekundet senere ble preget av veltede kaffekopper, håpløse blikk og ristende hoder. Enda et sekund senere ble utbruddet besvart av et stort mannskor som brølte ”Hyssssjjj”.

Når skal man gi opp?

Man får ingen poeng ved å gi opp, men i sjakken regnes det som folkeskikk å gi seg når slaget er tapt. Det kan oppfattes som frekt å spille på en stilling som det er ingen tvil om at er tapt. Barn spiller nesten alltid til matt, men etter hvert lærer de fleste å gi seg når det ikke lenger er en realistisk sjanse. Men hvor tapt skal stillingen være for at man skal gi opp? Noen gir seg etter å ha mistet en bonde. Andre gir seg faktisk en god stund før dette.

Før du leser videre i artikkelen anbefaler jeg deg å se på det følgende diagrammet og gjør deg opp en mening om hvem står best. Hvit har akkurat spilt 23.c3.

Sjugirov – Svidler

Det russiske mesterskapet 2009

flagg21

For de aller fleste er det vanskelig nok å se hvem av de to spillerne som har fordel. Svidler, som er en av de beste spillerne i verden, har en fantastisk forståelse, men noen ganger kan det virke som om det er skadelig å vite hva som foregår. Svidler valgte nemlig å gi opp. Man begynner å lure litt når Sjugirov kom på sisteplass i turneringen. Var stillingen så ille at det ikke lenger var noe håp? Jeg ville ikke blitt overrasket om Svidler hadde klart å kjempe seg til en remis dersom han hadde fortsatt lidelsen en liten stund til.

Det neste partiet er et skrekkeksempel på prematur resignasjon.

Ignatz Von Popiel – Georg Marco
Monte Carlo, 1902

flagg3

Hvit truer å vinne løperen på d4, og ettersom det ikke er mulig å flytte den uten å miste tårnet på d7 valgte svart å gi opp. Dette var imidlertid en enorm tabbe for svart kunne vunnet. Ser du hvordan?

Nei, det er altfor mange som gir opp for tidlig. I forkant av denne artikkelen gikk jeg gjennom mine egne partier og det var flere tilfeller der jeg med rette burde spilt videre. Selv om det hele kanskje ser mørkt ut bør, man forsøke å utnytte de ressursene man har i stillingen. Man har ingenting å tape og man kan lure seg unna det aller meste. Mer om svindling kan du lese i denne artikkelen.

_____________________________________________________________________________________
Gjør deg klar til Landsturneringen! Bli med på Sjakkhusets NM-trening 26.-27. juni.

  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
  • Digg
  • del.icio.us
  • StumbleUpon

Du kan følge kommentarene til dette innlegget gjennom RSS 2.0 feeden.
Du kan legge igjen en respons, eller lage en trackback fra din egen side.

5 kommentarer til “Bli en vinner med Torbjørn R. Hansen (#5)”


  • Kommentar from kenneth

    Lg1 ser ut som et godt trekk ;-) fin artikkel Torbjørn, god lesning som alltid!

  • Kommentar from David

    Du tok ordene fra meg, Kenneth:)

    Fantastisk spalte, som alltid. Oppgavene gjorde sitt og temaet var absolutt aktuelt for meg. Du er en skikkelig god spalteskriver, det skal du vite!

  • Kommentar from David

    Kenneth tok ordene fra meg=)

    1.Lg1 ser kjempebra ut. Et dobbeltangrep som truer dronningen og matt i 1 trekk.

    Spalten var bare SÅ bra. Det skal du vite. Spaltene dine blir alltid bra=)

  • Kommentar from Thomas

    Jeg må bare hive meg på disse kommentarene her:-) Fantastisk gode spalter, Torbjørn!!

  • Kommentar from Torbjørn Hansen

    Takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger! Og som vanling løser dere oppgavene på et blunk: 1…Lg1! er helt riktig.


Legg igjen en respons