Kjetil A. Lie, stormester og regjerende norgesmester, har vært en populær skribent her på sjakkhuset.no. Dessverre har Kjetil nå påtruffet et kjent problem: Tiden og energien strekker ikke til. Spalten under blir derfor hans siste på våre hjemmesider, i hvert fall i denne omgang. Vi sier tusen takk til Kjetil for flotte artikler!

Det er heldigvis ingen grunn til å fortvile, for vi har mange fine skribenter:
Dynamisk sjakk med Kristian Trygstad
Bli en vinner med Torbjørn R. Hansen
Kort rokade med Frode O. O. Urkedal
På gjengrodde stier med Torstein Bae
Sluttsomt med Sheila Barth Sahl
(Og snart kommer det flere, følg med…)

Under kan du lese Kjetils siste spalte. God fornøyelse!

.
I ROMANTIKKENS VERDEN # 3

Kjære sjakkelsker! :)

Dette blir min siste spalte, og dermed siste kapittel i den ”romantiske sjakk” for denne gang. Jeg ser meg dessverre nødt til å fratre min rolle som fast sjakkspaltist på sjakkhusets hjemmesider, etter kun tre skrevede spalter.

Når det kommer til sjakk har jeg alltid vært, og kommer alltid til å være, drevet av motivasjon og energi. Slik det stiller seg nå, er jeg dessverre uten begge rent sjakklig. Jeg fikk på et tidspunkt en slags overdose sjakklig, og har egentlig aldri helt kommet meg etter det. ”Sjakkhuset” er et utrolig godt tiltak og en strålende reklame for norsk sjakk, og jeg skulle ønske jeg kunne fortsatt å skrive her, så lenge det er ønsket. Jeg trekker meg imidlertid fra spalten fordi jeg har mange andre jern i ilden som krever mye fritid, og fordi jeg for tiden mangler motivasjon for å skrive om sjakk. Om jeg skal ha en fast spalte som denne, stiller jeg høye krav til min egen skriving, og disse kravene kan jeg ikke innfri så lenge jeg ikke er drevet av en indre motivasjon.

Jeg vil takke sjakkhuset for deres forståelse av min situasjon, og jeg finner det viktig å understreke at jeg langtifra har mistet min kjærlighet til sjakken. Den ligger der den, til odel og eie. Kjærligheten meg og sjakken imellom er imidlertid av den type som trenger litt tid fra hverandre, for igjen å kunne brenne sterkt. Og siden sjakken ikke bærer nag, eller får sine følelser såret, har jeg privelegiet å kunne bestemme selv når jeg vil dele min tid med den. – et privilegium jeg er avhengig av for ikke å ødelegge vårt kompliserte forhold! Kall det gjerne fordelen man har med sjakk kontra menneskelige relasjoner. :)

For å forsøke å avslutte min altfor korte spaltistkarriere på en verdig måte, har jeg kommentert partiet jeg i forrige spalte lovte å kommentere. En ekte norsk viking er hva vi idag skal få se!! Se og nyt, når et av min barndoms (og nåværende) forbilder grisebanker en meget rutinert og solid latvisk stormester. Jeg har alltid hatt stor sans for den kreative og energiske stilen til hovedrolleinnehaveren, og er sikker på at det sitter mange andre fans der ute som tenker det samme.

Lykke til med sjakken, og på gjensyn!

Med vennlig hilsen
Kjetil Aleksander Lie
.

Kengis, Edvins (2575) – Djurhuus, Rune (2410) [C05]
Gausdal International (5), 1991

Partiet vi idag skal få se er mellom den meget solide latviske stormester Edvins Kengis og vår egen Rune Djurhuus. Partiet ble spilt i 1991, og er blitt kommentert og beundret i en rekke sjakklige tidsskrifter. Jeg husker første gang jeg selv så partiet, da Rune kommenterte det på norsk tv. Det var faktisk en tid da det ble vist sjakk på norsk tv, jeg mener det var NRK, og jeg husker jeg ble bergtatt av dette partiet. Om du elsker sjakk, og ikke har sett det før, vil det overraske meg stort om ditt sjakklige øye er tørt etter at teppet går ned for Kengis.

1.e4 e6 Rune er kjent for sin dynamiske kontringsstil, og i så måte er fransk et ypperlig våpen. Om hvit skal ha håp om fordel i fransk åpning, må han faktisk være innstilt på en ubalansert fight. 2.d4 d5 Svarts spillopplegg går ut på å utfordre hvits sentrum, ved hjelp av bruddene d5 og c5. Hvit på sin side forsøker å dekke opp sine sentrumsbønder, og spille på at han har mer rom for sine brikker. Svarts store problem i fransk åpning er den hvitfeltede løperen på c8, som ofte blir stående blokkert bak bøndene. Som vi skal se i partiet, får Djurhuus på en sjelden vakker måte belyst alle de nevnte poengene til sin store fordel. 3.Sd2 Et av mange mulige svartrekk. Det aller mest anerkjente trekket er 3.Sc3. Poenget med å spille Sd2 isteden er å hindre svart i å spille Lb4 med binding på springeren (3…Lb4 nå vil bli besvart med 4.c3!). Ulempen med å sette springeren på d2 er at den blokkerer for hvits svartfeltsløper. I tillegg til 3.Sc3, er 3.e5, som ofte er brukt av Shirov, en anerkjent og spennende måte å spille på.

3…Sf6 4.e5 Sfd7 Svarts springerplassering ser veldig klønete ut, men det gjør jo også hvits, eller hva? Rune ønsket med sitt tredje trekk å fremprovosere 4.e5, for så å legge inn et kraftfullt press mot d4 og e5, ved hjelp av bruddene c5 og f6! Det er allerede duket for en ubalansert fight, hvor hvit har mest rom for brikkene, mens svart har flest angrepspunkter. 5.f4 Dette trekket er naturlig, da det støtter opp om e5-bonden. 5…c5 6.c3 Hvit klamrer seg til sitt solide sentrum. 6…Sc6 7.Sdf3 Hvits plan her er å sette springeren som står på g1 på e2, slik at begge springerne dekker oppunder bonden på d4. 7…Db6

Rune hindrer med dette trekket hvit i å spille Ld3 fulgt av Se2. Ld3 nå vil jo føre til at hvit ikke har nok dekning på d4. 8.Se2 Igjen ser vi at en av hvits løpere blir sperret inne, og det vitner i stor grad om at vi har en veldig ubalsert stilling, som krever uvanlige prioriteringer. Hvits håp er at han kan holde lenge nok på sentrumet, til at han får kongen i sikkerhet, og løpere og hester ut på slagmarken. Klarer hvit dette, har han utvilsomt de beste sjansene. Svart må dermed være milimeterpresis og dynamisk i sitt spill, slik at hvit ikke får roen til å komme seg på plass. 8…cxd4 9.cxd4 Le7 10.a3?! Ofte er dette et greit mellomtrekk, da det både planlegger b4, og hindrer svart i å sette en brikke på b4. Her synes jeg imidlertid 10.Sc3 ser langt mer naturlig ut, i håp om å få ut hvitfeltsløperen. 10…0–0 11.Sg3?! Igjen spørs det om ikke springeren skulle gått til c3. Man kan jo ikke akkurat si at hvit har gjort noen grove feil så langt, men trolig har de to siste trekkene vært smått suspekte, og det i seg selv kan være nok til å miste initiativet, i en knivskarp åpning som fransk. 11…f6!

Starten på en heidundrende sentrumskrig! Det ser jo ut til at hvit fortsatt har glitrende god kontroll over sine mektige sentrumsbønder, men siden svart har utviklet sine brikker såpass riktig og bra som han har, ligger alt tilrette for blodig og effektivt spill i sentrum. 12.Ld3 fxe5 13.fxe5 Det er klart mest naturlig å slå inn mot sentrum, både siden det lønner seg å ha flest mulig sentrumsbønder, og fordi hvit fortsatt har muligheten til å rokere kort. 13…Sdxe5!!

Et fabelaktig godt timet kølleslag, som gir hvit store problemer. Dette er forøvrig et offer å merke seg, da det ofte forekommer i fransk åpning. Legg også særlig merke til hvordan svarts dronning og tårn peker inn mot den hvite majestet. Det er langtifra enkelt å se hva et offer av den typen Djurhuus her serverer vil føre til, men det man helt klart kan fastslå, er at det gir komplisert spill med gode sjanser. Slikt spill elsker vår mann!! :-) 14.dxe5 Sxe5 Denne springere n kan i alle fall ikke taes!! Det kan vi være enige om, da matt med dronningen på f2 i så fall ville fulgt. Det er langtifra klart hvordan svart skal fortsette sitt angrep mot den hvite kongen, men samtidig er det langtifra klart hvordan den hvite kongen kan finne sikkerhet. Brettet står i brann! 15.Le2 En naturlig reaksjon, da f3 overdekkes, og kongen føles litt tryggere. 15…Ld7!!

Iskaldt av Rune, som ofrer igjen!! Som tidligere nevnt blir svarts hvitfeltsløper ofte en passiv tilskuer i fransk, men med spillet åpnet i sentrum, kan løperen komme til sin rett. En annen fordel med å få ut løperen, er å gjøre plass til det andre tårnet, som sto bortgjemt på a8. 16.Sxe5?! Faktisk virker det som hvit etter dette er helt fortapt! Gode råd var riktignok dyre her, og jeg har trøbbel med å finne et konstruktivt trekk for hvit. Alt føles å ta for lang tid. 16…Df2+ 17.Kd2 Tac8!!

Et viktig trekk, som hinder svarts konge i å slippe unna via c2 til b1. Rune innbyr med sitt siste trekk til et tredje offisersoffer, men dette offeret er et som så absolutt ikke kan taes imot, da matt vi følge. 18.Db3 Et naturlig forsøk på å lette presset litt for den hvite majestet, som ser riktig så beklemt ut på d2. 18.Sxd7 var den andre, mer innlysende muligheten. 18…Lg5+ 19.Kd3 og det er slettes ikke lett å finne svarts vinstvei her. Jeg vet imidlertid om veien, da jeg allerede har sett det for mange herrens år siden, og veien starter med det vakre 19…Tf4!! 20.Lxf4 Dxf4 og for å hindre matt på e3 må hvit forsøke 21.Sf1 men da er ikke lenger e4 dekket, og hvit kan spille… 21…De4# matt! En utrolig variant, og det er virkelig imponerende, alt hva Rune har sett i dette partiet. 18…Lg5+ 19.Kd3

19.Kd1 virker jo klart mest naturlig, men se bare hva som i så tilfelle ville vente den stakkars kongen… 19…Dd4+! herfra trues La4 med dronningfangst, og dermed må enten kongen gå, eller dronningen stille seg imellom sjakken. Begge ting går ned i flammer! 20.Ke1 (20.Dd3 La4+ 21.Ke1 Df2# er matt.; 20.Sd3 La4–+ vinner dronningen.) 20…Txc1+! 21.Txc1 Dd2# er også matt! 19…Tf4!! Nok et fantastisk kølleslag!!! Matt trues på d4, og om løperen slår tårnet nå, blir det igjen umulig å dekke e3-feltet. Det kanskje aller vakreste poenget kommer frem om hvit forsøker 20.Le3. 20.Sf3 Dekker d4, og kanskje tenkte Kengis her at han var unna det verste. Etter Djurhuus’ neste trekk, som muligens er det aller vakreste, og i alle fall uten tvil det mest lærerike, i hele partiet, har ikke Kengis annet valg enn å gi opp.

Det er særlig to ting som er utrolig fascinerende ved dette partiet. 1) Hvit gjør ingen store feil, bare små unøyaktigheter, og havner likevel i store problemer. 2) Ikke bare klarer Djurhuus kunststykket å knuse en solid og rutinert stormester i 20 trekk. Han gjør det med svart, og på toppen av det hele gjør han det ved hjelp av en serie dynamiske trekk jeg sjelden eller aldri har sett maken til. Det føles nesten som om man ikke fullt ut makter å nyte estetikken i Djurhuus’ verk, rett og slett fordi det hele er så brutalt, og nesten over før det har startet. Man kan med andre ord kanskje si at det hele er for vakkert, for briljant, til at man fullt ut kan se partiets skjønnhet. Jeg føler det i alle fall sånn.. :-) 20.Lxf4 Dxf4 og hvit er forsvarsløs.; 20.Le3 og her har svart et nydelig ess i ermet… 20…Tf3!! 21.Sxf3 Dxe3#. 20…Le8!!

Uansett om du skal spille fransk eller ikke i fremtiden, er dette det trekket du MÅ huske. Partiet kunne virkelig ikke fått en verdigere slutt. Le8 er selve symbolet på fransk åpning, og mulighetene som bor i den. Som nevnt i starten av partiet, er svarts hvitfeltsløper ofte et stort problem, da den står blokkert bak bondekjeden. Ofte er det derfor en ide for svart å forsøke å bryte med f6, og aktivisere løperen i e8-h5 diagonalen, slik Djurhuus gjør her. Med sitt Le8 truer svart Lg6 med matt, og det finnes virkelig INGEN måte å stoppe angrepet på. Prøv selv! :-) Da vil jeg benytte anledningen til å takke for meg som spaltist, og jeg håper dere nøt dette partiet like mye som jeg fortsatt gjør det.

***** ***** ***** *****

Under kan du spille gjennom partiet med Kjetils kommentarer. Bruk piltastene under brettet for å bevege deg fremover og bakover i partiet.
_______________________________________________________________________________________
Chessmaster for Nintendo DS er en stor favoritt blant de yngre. Les mer og kjøp spillet her.