I Kristian Trygstads tredje spalte her på sjakkhuset.no kan du lese om et svært sentralt sjakktema: Mønstergjenkjennelse.
Kristians tidligere spalter kan du lese her. Ta også gjerne en tur innom Kristians egen hjemmeside.
Kristians nye spalte kan du lese under.
Hei igjen!
Denne gangen skal jeg ta opp et tema som jeg har brukt mye sjakktid på opp gjennom årene – mønstergjenkjennelse. Mønstergjenkjennelse er en måte å lære seg sjakk på, og i denne spalten skal jeg prøve å gi en smakebit på hva det er. Man kan bli en bedre sjakkspiller ved å lære av sterkere spillere og se hvordan de håndterer ulike situasjoner og stillingstyper. Ved å identifisere og kjenne igjen mønstre fra disse partiene kan man dermed utvikle arsenalet sitt og bli bedre rustet neste gang man står overfor lignende problemer i sine egne partier.
En viktig forutsetning for mønstergjenkjennelse er at det faktisk kan trekkes erfaringer fra andre partier. I sluttspill er det helt åpenbart at man kan det. Har man sett hvordan man skal matte med konge og dronning mot konge, vet man hvordan man skal gå frem selv, og man slipper å regne seg fram til matten. Har man sett hvordan man holder tårnsluttspill med h- og g-bønder mot f-, g- og h-bønder, vet man også hvordan dette skal gjøres hvis man er så uheldig å ende opp i et sånt sluttspill selv.
Mer komplisert blir det imidlertid når det er mange brikker på brettet. Sjakk er et konkret spill, og det kan være nyanser i stillingen som gjør at det mønsteret den sterke spilleren fulgte, ikke passer for deg. Da er det fare på ferde om du blindt stoler på mentoren din og spiller på samme måte. Nettopp fordi stillingene er ulike, kan det være at din stilling stiller andre krav til deg, og følger du det innlærte mønsteret kan akkurat det være grunnen til at du taper partiet.
I den glimrende boka Secrets of Modern Chess Strategy viser John Watson hvordan konkrete faktorer i en stilling fører til at innlærte prinsipper må revurderes og stillingene vurderes med friske øyne. Boka er prisbelønt og absolutt å anbefale, samtidig som Watson etter min mening (for hva nå den måtte være verdt) bare viser en del av sannheten. Andre forfattere har vist at vi sjakkspillere fortsatt kan ha mye å hente på å studere sterke spilleres partier. Et eksempel er Mihail Marin som i boka Learn from the Legends på en instruktiv måte bruker toppspilleres partier til å vise hvordan man skal håndtere en del problemer man ofte støter på i egne partier. Et nyere eksempel er Lars Bo Hansens bok Improve your Chess by Learning from the Champions. Denne boka inneholder en stor samling sjakkperler, og fra disse partiene utleder Bo Hansen retningslinjer for hvordan man kan forbedre sitt eget spill.
Jeg skal ikke prøve meg på en oppsummering og konklusjon på når og hvordan man skal bruke mønstergjenkjenning i sine egne partier. Istedenfor skal jeg vise hvordan jeg selv har brukt mønstergjenkjenning som rettesnor i de kritiske fasene av et av de bedre partiene jeg har spilt.
Det er neppe noen hemmelighet at jeg er en trofast kongeindiskspiller, og jeg begynte å spille kongeindisk da man fortsatt måtte lese sjakkbøker for å lære seg sjakkåpninger. Det har naturlig nok sine ulemper, men også noen fordeler. Blant de mange teoritrekkene jeg pløyde gjennom fant jeg også noen mer generelle regler for hvordan kongeindisk skal spilles, både fra hvit og svarts ståsted.
Først har jeg tenkt å vise et parti som inneholder to sentrale elementer i klassisk kongeindisk, nemlig:
1. Når det er bondestorm på hver sin fløy, skal svart unngå å bytte hvitfeltsløpere. Klarer han ikke det, er det vanskelig å få til et gjennombrudd på kongefløyen.
2. Et hvitt tårn kan stå veldig sterkt på tredjeraden. Der kan det bidra i angrepet på dronningfløyen samtidig som det gjør nytte for seg på kongefløyen.
Jeg innrømmer at jeg har jukset litt. Partiet jeg bruker som illustrasjon var ukjent for meg helt til jeg begynte arbeidet med denne spalten, og det var fra andre kilder jeg lærte meg prinsippene. Jeg synes imidlertid at partieksempelet er dekkende, og det er alltid hyggelig å vise et parti med en nordmann i aksjon – selv om han var på den tapende siden denne gangen.
Jens Henrichsen – Terje Hoff
København Open (2), 1991
1.d4 Sf6 2.Sf3 g6 3.c4 Lg7 4.Sc3 0–0 5.e4 d6 6.Le2 e5 7.0–0 Sc6 8.d5 Se7 9.Se1 Sd7 10.Sd3 f5 11.Ld2

Så langt er alt kjent stoff. Alt ligger nå til rette for et typisk kongeindiskparti hvor hvit angriper på dronningfløyen, mens svart angriper på kongefløyen. Noen synes kanskje at det høres ut som rått parti for svart – han går etter kongen mens hvit jakter bønder på dronningfløyen – men så enkelt er det ikke. Hvits kongestilling er uten svekkelser, og det gjør den vanskelig å angripe for svart.
Svart må også passe seg for å bytte av for mange brikker fordi han da vil kunne ende opp i et marerittsluttspill med en dårlig svartfeltsløper mot en hvit kanonspringer. I tillegg har hvit terrengfordel, og den terrengfordelen gir ham mer plass til å manøvrere brikkene sine. Mange ganger ser man derfor at de hvite brikkene raskt flyr fra dronningfløyen og over til et dødelig motangrep på svarts konge. Sannheten er vel at stillingen er i en slags balanse hvor den beste spilleren ofte vinner og partiet lett blir remis dersom begge spillerne er veldig gode.
11…f4 Men dette trekket mener jeg at er feil. Svart tillater nå at hvit får byttet hvitfeltsløpere, og da forsvinner en god del av kruttet i svarts angrep. 11…Sf6 legger press på e4-bonden og tvinger hvit til en avklaring: 12.exf5 gir opp mye av terrengfordelen, mens den vanligere reaksjonen 12.f3 sperrer for løperen på e2, og svart kan spille 12…f4 uten at hvit kan spille som i partiet.

12.Lg4! Hvit benytter sjansen til å bytte ut en av svarts farligste angrepsbrikker, hvitfeltsløperen. Før eller senere må svart flytte springeren på d7, og da forsvinner hvitfeltsløperne fra brettet. Det er hvit som tjener på dette byttet. Når mange av svarts bønder låses på svarte felter, låses hvits bønder på hvite felter. Hvis svart skal bryte gjennom uten å ofre offiserer, må det da skje på hvite felter. Ser man på de løperne som blir igjen, forstår man også at den hvite svartfeltsløperen kommer heldigere ut av det enn sin svarte motpart.
12…Kh8 13.f3 h5 14.Le6 g5 15.b4 Tf6

Løperen på e6 hindrer alene svarts angrep. Svart prøver i det lengste å unngå avbytte av hvitfeltsløperne, men må snart gi etter. Imens fortsetter hvits angrep på dronningfløyen.
16.c5 Th6 17.Tc1 Sf6 18.Lxc8 Oppdrag utført! 18…Txc8

19.h3 Hvit vanskeliggjør nå svarts eneste brudd – g4. Legg merke til hvordan svarts svartfeltsløper har tatt rollen som pappfigur uten mulighet til å bistå i angrepet.
19…g4 Svart prøver likevel. 20.fxg4 hxg4 21.hxg4 Her hadde Dd8-h4 vært et interessant trekk, men dessverre for svart kan ikke dronningen hoppe.
21…Tg6 Svart gir opp drømmen om matt i h-linja.

22.Sf2 Springeren står perfekt på f2. Den dekker bøndene på e4 og g4, og den er klar til å sperre h-linja dersom svart går tilbake dit.
22…Dd7 23.cxd6 Dxd6 24.Sa4 Tg8 25.Tc3 Jens Henrichsen gjør alle de riktige trekkene i dette partiet. Planen med å flytte tårnet til tredjeraden er standard for hvit i disse variantene. Hvit gjør seg klar til å doble i c-linja samtidig som tårnet på tredjeraden er klart til å lage trøbbel for svart på kongefløyen. Hvit er altså klar til angrep både på konge- og dronningfløyen. Svart har gitt en bonde og er klar til å forsvare seg… Resten av partiet lar jeg stå uten kommentarer. Svart måtte til slutt gi etter for overmakten.
25…Lh6 26.Th3 Kg7 27.Sc5 Kf7 28.Sxb7 Db6 29.Sc5 Sxg4 30.Sxg4 Txg4 31.Tf2 Dg6 32.Df3 Sc8 33.Sd3 Lg7 34.Lc3 Te8 35.Tc2 Sd6 36.Sf2 Tg5 37.Lb2 Te7 38.Tc6 Lf6 39.Kf1 Kg8 40.a4 Tg7 41.Th2 Tg3 42.Dh5 Dxh5 43.Txh5 Tb3 44.Lc3 Tb1+ 45.Le1 Lg5 46.Ke2 Lf6 47.Kf1 Ta1 48.Ta6 Se8 49.Txa7 Le7 50.Sd3 Tg3 51.Th3 Txh3 52.gxh3 Lh4 53.Ke2 f3+ 54.Kxf3 Lxe1 55.Ta8 Kf8 56.Sxe5 Lxb4 57.Sc6 Lc3 58.e5 Td1 59.Ke4 Te1+ 60.Kf5 Tf1+ 61.Ke6 Tf3 62.Kd7 1–0
Etter å ha vist hvordan hvit skal spille i klassisk kongeindisk går jeg nå over til å vise et eksempel på at jeg har hatt nytte av disse mønstrene. Partiet som følger ble spilt i Europacupen for klubblag i 2006, og motstanderen min var en ungarsk IM. Jeg var hvit, og åpningen er en annen enn kongeindisk. Likevel vil vi snart se at mønstre fra kongeindisk går igjen også i dette partiet, og forhåpentligvis ser dere også bakgrunnen for at jeg har vist akkurat de prinsippene jeg har foran i denne spalten.
Kristian Trygstad (2327) – Csaba Csiszar (2444)
Europacupen (5), 12.10.2006
1.e4 c5 2.Sf3 Sc6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 e5 5.Sb5 d6 6.S1c3 a6 7.Sa3 b5 8.Sd5 Sge7

9.c4 Den mest ambisiøse fortsettelsen. Hvit gir svart et hull på d4 for å kunne angripe svarts bønder på dronningfløyen.
9…Sd4 10.cxb5 Sxd5 11.exd5 Le7

12.Lc4 Hvit dekker bonden på d5 og åpner nå for å slå bonden på a6. 12.bxa6 var ikke så godt på grunn av 12…Da5+ 13.Ld2 Dxd5 og svarts sentrumskontroll gir ham godt spill.
12…0–0 13.0–0 f5 14.bxa6 f4 15.Sc2 Alt dette har vært spilt før, men 15…Sf5 er et nytt trekk. (15…Sxc2 16.Dxc2 f3 er en annen mulighet. Stillingen er veldig skarp, men det er svart som har mest å bevise.)

Det er alltid demotiverende å komme ut av forberedelsene sine, men etter hvert venner man seg til det. Etter to minutter med irritasjon begynte jeg å se på stillingen, og jeg forsto raskt at dette er et kritisk øyeblikk hvor hvit må finne en plan. Jeg har to (!) bønder over, men ligger langt etter i utvikling. Svartfeltsløperen min er heller ikke mye å skryte av, og hvis jeg ikke passer meg, får svart raskt igang et livsfarlig kongeangrep. Etter en lang tenkepause fant jeg ut at det viktigste var å få tårnet i spill, og jeg fant 16.a4! Jeg er godt fornøyd med dette trekket. Hvit står overlegent på dronningfløyen så dersom svarts planlagte kongeangrep ikke slår igjennom, vinner hvits merbønder i a- og b-linja. 16. a4 tar kontroll over b5-feltet, men mer viktig er det at hvit planlegger å utvikle tårnet til a3 slik at det kan hjelpe til i forsvaret av kongen langs tredjeraden. Mønsteret er hentet fra kongeindisk.

16…Tf6
16…Sh4 17.Ta3 f3 18.g3 Dd7 (18…Lg5 19.b4) 19.Kh1 og svarts angrep er under kontroll.
17.Ta3 ..og med ett er tårnet utviklet og bidrar i forsvaret langs tredjeraden.
17…Th6 18.Te1

Kontrollerer e-linja og hindrer i noen varianter e4-fremstøtet. 18.Sb4 var en mulighet jeg vurderte under partiet, og det er også computernes førstevalg. Trusselen er Sc6 fulgt av Sxe5, d6+ og dxe7. Dersom sentrum åpnes opp, reduseres svarts angrepssjanser på kongefløyen betraktelig. 18…Lf8 19.Sc6 Dg5 Denne stillingen klarte jeg ikke å vurdere skikkelig. Springeren står forsåvidt fint på c6, men den bidrar ikke allverden. Med så mange brikker igjen på brettet valgte jeg derfor å ha springeren nærme kongen. (19…Dh4 20.Th3 er ellers et eksempel på tårnets forsvarsfunksjon.)
18…Sh4 19.b4 Lf8 Et av svarts store problemer er at svart etter 19…Lxa6 20.Lxa6 Txa6 ikke bare har deplassert tårnet sitt, men også måttet gi slipp på hvitfeltsløperen. Uten denne løperen mister svarts angrep mye av slagkraften. Et synlig eksempel er at Lxh3 aldri vil være mulig dersom hvit demmer opp for svarts angrep i h-linja med h3. Mange timers lidelse med svart i kongeindisk uten hvitfeltsløperen gjorde meg trygg på at det var uaktuelt for svart å plukke bonden på a6. Kanskje er 19…Txa6 her eller i neste trekk svarts beste sjanse?!
20.Lf1 Ved å overdekke g2-bonden hindrer hvit alle svarts planer om å ofre seg gjennom med Sxg2 fulgt av Dh4.
20…g5 Dette ser ganske offensivt ut, men jeg så det som et tydelig tegn på at svart var på defensiven. Etter bondeframstøtet mister svart muligheten til å presse i g-linja. Svarts angrepsplan nå er å spille g4 fulgt av Dg5-h5. Denne planen er imidlertid langsom, og jeg fant en fin måte å demme opp for den på.
21.b5 Først må a-bonden dekkes.
21…g4

Og nå kommer poenget, og partiets store trekk: 22.Sd4!

Et offer jeg er godt fornøyd med, og alt handler om hvitfeltsløperen på c8. Dersom svart tillater hvit å gå til e6 med springeren, hindres svarts hvitfeltsløper i å delta i angrepet. For å unngå dette må svart slå springeren, og etter det ødelegges svarts koordinasjon fullstendig. For springeren får hvit med seg to bønder i tillegg til de to svart allerede har ofret. En god pris for en offiser!
22…exd4 Dersom svart istedenfor velger å fortsette angrepet med 22…Dg5 følger 23.Se6 med vinnende fordel til hvit fordi svarts angrep mister alt sting uten hvitfeltsløperen, feks 23…Dh5 24.h3.
23.Lxf4 Th5 24.Dxd4 Svarts angrep er fullstendig nøytralisert. Hvit kan nå kombinere et motangrep mot svarts svekkede konge med å spille på de garderte fribøndene på dronningfløyen.
24…Sf5 25.De4 Ld7 26.h3 Hvit står nå best over hele brettet og gjør seg klar til å åpne linjer mot svarts konge.

26…Sg7 27.Le2 Da5 Her tilbød svart remis, sannsynligvis fordi han var høyest ratet og jeg var i tidsnød. Stillingen er vunnet for hvit, og det var ikke så vanskelig å takke høflig nei.
28.Taa1 Te8 29.Dd4 Txe2 Svart gir en kvalitet for å skape svindelsjanser i tidsnøden. 29…gxh3 taper etter 30.Ld2 fulgt av 31. Lxh5.
30.Txe2 gxh3 31.Ld2 Dd8

32.Ta3 Tilbake igjen. Svarts kongestilling begynner nå å føle presset!
32…Th4 33.Te4 Sf5 34.Tg4+ Kf7 35.Tf3 h2+ 36.Kh1 Th5 37.a7 Snart fremme…
37…Dc8 38.Lc3 Selv om jeg hadde veldig liten tid her, var stillingen lett å spille. Hvits brikker dekker nå svarts trusler (Dc1+) samtidig som de deltar i angrepet. Et sikkert tegn på at man står bra!
38…Ke8 39.De4+ Se7 40.Tg8 Lf5

Her var tidsnøden over og jeg fikk tid til å se hva som egentlig skjedde på brettet. Stillingen er relativt lik materielt, og begge har en fribonde et felt fra forvandlingsfeltet. Likevel er det helt opplagt at svart er fortapt, og det gjaldt bare å hamre spikeren inn i kista. Etter å ha tenkt litt fant jeg det fullstendig drepende 41.Dg4 Jøran (Aulin-Jansson) fortalte meg etter partiet at Bjarke (Sahl) hadde gått forbi her og sagt at jeg måtte ha minst + 20 på Fritz. Ny rekord! 1–0
Selv om det er ulike måter å spille sjakk på, har jeg hatt mye nytte av mønstergjenkjennelse i mine partier. Noen ganger for å styre hvordan jeg spiller, andre ganger for å gi meg ideer i stillinger som oppstår. Har man sett et godt trekk én gang, er det lettere å tenke på det neste gang!
Jeg kommer sikkert tilbake til dette temaet i senere spalter. Inntil videre kan jo de av dere som trenger mer sjakk, ta en titt på én eller flere av bøkene jeg har nevnt ovenfor. De fortjener en bedre skjebne enn å støve ned i bokhyllene!
Under kan du spille gjennom partiene med kommentarer.
_____________________________________________________________________________________________
På jakt etter sjakkbøker? Gå til nettbutikken. Vi har lave priser, sikker betaling og rask levering!

Flott spalte! Masse nye ting for meg=)