Under følger Frode O. O. Urkedals andre spalte om åpningsspill. I dag tar han for seg Najdorf-varianten i siciliansk, en variant som svært mange gode spillere bruker (blant andre Magnus Carlsen og Garri Kasparov).

Se også Frodes første spalte og artikler fra våre andre faste skribenter:
I romatikkens verden med Kjetil A. Lie
Dynamisk sjakk med Kristian Trygstad
Bli en vinner med Torbjørn R. Hansen
På gjengrodde stier med Torstein Bae

Under kan lese Frodes tanker om en viktig variant i Najdorf. God fornøyelse!

NAJDORF-VARIANTEN I SICILIANSK

Dagens artikkel handler om en litt pysete variant i Najdorf der svart prøver å bytte av dronningene tidlig.

Et spørsmål er om man er ferdig med åpningsfasen med en gang dronningene er byttet av. Jeg vil si nei. I den senere tid har vi fått lengre og lengre teorivarianter og mange går langt opp i 20-30 trekk, eller mer. Enkelte av dem med dronningene av brettet.

At det ikke er dronninger på brettet betyr absolutt ikke at det er få taktiske motiver eller at det er umulig å angripe motstanderens konge. Redusert materiell gir riktignok reduserte muligheter til å trå feil taktisk (det er færre muligheter å velge mellom), men et feilsteg kan koste deg like dyrt i et “sluttspill”. Slik jeg ser det er åpningsfasen først over når begge parter har fått en godkjent utvikling og man begynner å manøvrere brikker til bedre felter.

I sluttspillet og i midtspillet har man mer regelbelagte måter å spille på, flere mønstre som er likt for mange stillinger. I åpningsfasen derimot finnes det mange unntak fra reglene; rare trekk som er ganske gode, men som ville ha brutt hver eneste regel i et sluttspill, er ikke uvanlige gjester i åpningsfasen.

Det er ikke særlig mange partier i denne varianten så nærmest hele artikkelen er bygget på analyser og ikke reelle partier.

1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 “Åpen” siciliansk. Hvit får et utviklingsforsprang, mens svart får en posisjonell fordel av å ha to bønder i sentrum. Dette gjør at svart som regel vil stå best i eventuelle sluttspill, mens hvits beste sjanser ligger i å angripe før svart får fart på brikkene. Denne “regelen” gjelder langt fra alltid, siden det er så mange varianter og aspekter i siciliansk. 4…Sf6 5.Sc3 a6 Najdorf, svart velger å dekke b5 feltet og avventer situasjonen i sentrum, og utviklingsvei. Derfor er Najdorf mer fleksibelt enn Scheveningen (som oppstår etter 5…e6), fordi Najdorf gir muligheten til å spille e5 og også klassisk siciliansk (som oppstår etter 5..Sc6), nå har svart muligheten til å plassere springeren på d7 istedenfor. Trekkrekkefølgen med 5…a6 forhindrer et direkte g4, og forbereder b5 som kjemper om sentrum ved å true b4. Som de andre siciliansk-typene kjennetegnes Najdorf av at svart spiller på dronningfløyen og i c-linjen. I tillegg prøver svart å utnytte sin ekstra bonde i sentrum. Hvis svart klarer å bryte med d5 uten at dette blir straffet får svart ofte godt spill. Hvit på sin side prøver å utnytte sitt “ekstra” utviklingsforsprang og bruker alle midler (hvit ofrer gjerne en offiser …. eller to, hvis det er nødvendig). Hvit tar som regel terreng med bøndene på kongefløyen med f4,g4, eller h4, og bruker disse bøndene til å bryte opp svarts kongefløy. I mange varianter rokerer hvit langt og store deler av Najdorfvariantene følger “først til mølla prinsippet”, og bondestormer på hver sin fløy. 6.Lg5 En variant som er kjent for sine mange ofre og kan trygt sies å være en ganske farlig. Svart risikerer å bli feid av brettet i få trekk hvis svart ikke kan sine saker. 6…e6 7.f4 Db6

Forgiftet bonde-varianten i Najdorf. Det er en regel som sier at man ikke skal flytte madamen tidlig i åpningen. På b6 bryter den enda en uskrevet sjakkregel, den sperrer for b-bonden og utviklinga. Allikevel er Db6 kanskje det mest populære trekket i denne varianten. Dette skyldes at dronningen legger press på de sorte feltene d4, b2, e3 og forhindrer hvits dronning i å gå til f3. Samtidig legger svarts dame press på b2 som bare kan forsvarlig dekkes med Sb3. Hvis hvit så dekker bonden med Sb3 flytter svart dronninga på et eller annet tidspunkt (i de fleste tilfeller c7) – dronningen blir altså ikke stående på b6 og det er heller hvit som har tapt tempo (springeren står mer aktivt på d4 enn på b3). 7…Sbd7 8.Df3 Dc7 9.0–0–0 b5 er en mulighet, men allerede her har hvit en rekke kvalifiserte offermuligheter som 10.Lxb5 eller 10 e5 Lb7 11.Dh3 dxe5 12.Sxe6; eller 7…Le7 8.Df3 Dc7 9.0–0–0 Sbd7 10.g4 b5 11.Lxf6 Sxf6 12.g5 Sd7 13.f5 Sc5 14.f6 gxf6 15.gxf6 Lf8 er ikke helt lett for et menneske å spille. Hvit pleier ofte å kjøre tårnet opp til g7 (Tg1–g7) og ofre springeren på d5. 

8.Dd2 Hvit ofrer bonden på b2 og får durabelig med kompensasjon. Hvis svart slår bonden på b2 finnes det milelange teorivarianter etter 9.Tb1 og 9.Sb3. Et annet dronning trekk som var mulig var det interessante 8.Dd3 med noen ekstra taktiske/angrepsmuligheter hvis svart slår på b2. Dama kan dessuten gå til h3 for å legge press på h7 i varianter der hvit slår på f6 med løperen og svart tar med g-bonden. 8…Sc6 Et valg for de som ikke ønsker ubegrensede komplikasjoner. Dette trekket kanskje er kjent for å være remispreget, men jeg mener at hvis hvit virkelig vil forsere remis kan hvit få det til ganske enkelt også etter 8…Dxb2. 9.0–0–0 Ikke det mest kritiske trekket, men trekket fører til et sluttspill som enkelte ville karakterisere som kjedelig, personlig synes jeg at det er forbløffede posisjonelt interessant og at det finnes mange nye ideer. I dette sluttspillet som oppstår står hvit litt bedre, men hvis svart har tunga rett i munnen burde ikke sluttspillet by på store problemer. Derfor vil Lxf6 etterfulgt av Sb3 som beholder damene på brettet være den beste måten å spille på vinst med, strukturen som da oppstår kan føre til tunge posisjonelle stillinger med mye manøvrering. Legg merke til at et direkte 9.Sb3 kan bli besvart med det frekke 9…Sg4 og svart har faktisk mer eller mindre utlignet. [9.Sb3 Sg4 10.f5 Dette bondeofferet er det eneste trekket som byr svart på utfordringer, etter alle andre trekk ville svart ha overtatt fordelen. I de fleste varianter med å bytte damer på e3, siden svart står best i sluttspillet. 10...Le7!

Uten dette ville ikke 9...Sg4 vært et godt trekk (etter 10...h6 11.Lf4 exf5 12.exf5 Lxf5 13.Sd5 Dd8 14.Le2 Sf6 15.c4! Sxd5 16.cxd5 Se5 17.0–0 Lg6 Det ser ut som om svart har en grei stilling, i virkeligheten har svart store problemer med utviklingen. 18.Tad1!!

Et veldig fint trekk som er rettet mot svarts (nærmest) eneste plan: Flytte løperen til e7 og deretter rokere kort. Nå strander Le7 på Lxe5 etterfulgt av d6, med en svært lovende hvis ikke vinnende stilling. 18...Le7 (Andre planer funker også svært dårlig: 18...Tc8 19.Lxe5 dxe5 20.d6 Push alltid en fri bonde! Denne bonden blir svært sjenerende for svarts konge og det er langt fra klart hvordan svart i det hele tatt skal utvikle seg f. eks 20...Db6+ 21.Kh1 Tc2 22.d7+ Kd8 23.Dd5 Txe2 24.Sa5 Txb2 25.Dxe5 Ld6 26.Dxg7 Txg2 Det eneste som ikke taper direkte hvit truet sterkt Sc4 og Txd6 etterfulgt av Dxb2 hvis svart flyttet tårnet til f8. 27.Sxb7+! Dxb7 28.Df6+ Kxd7 29.Txd6+ Kc7 30.De7+ Kb8 31.Dxb7+ Kxb7 32.Kxg2 med en vunnet stilling) 19.Lxe5 dxe5 20.d6 Db6+ 21.Kh1 Td8 22.d7+ Kf8 23.Dd5!

Hvit har minst en klar fordel. Hvit kontrollerer nærmest hele brettet, svart ligger etter i utvikling og svarts brikker er konstant bundet opp til den sterke hvite bonden på d7.) 11.0–0–0 Det kritiske, hvit utvikler seg og legger press på d6 bonden slik at svart ikke kan bytte løpere på g5 for å deretter bytte dronninger på e3 (11.Lxe7 Sxe7) 11...Lxg5 12.Dxg5 Sf2 13.Dxg7 Tf8 14.Le2 Sxh1 15.Txh1 Ld7 16.Dxh7 (16.Dg5!? som forhindrer lang rokade for en stund er kanskje bedre og mer i stillingens ånd) 16...0–0–0 Svart står ikke dårligere, men må passe på å ikke slippe hvits bønder for langt fram på dronningfløyen.]

9…Dxd4 10.Dxd4 Sxd4 11.Txd4 Le7 Hvis du spør meg er nok dette den mest nøyaktige rekkefølgen, svart utvikler løperen, dekker f6, skaper taktiske motiver mot løperen på g5 og får ekstramuligheten Ld8 i noen varianter. Et direkte h6 er som å si at en bare satser på remis: [11...h6 12.Lxf6 gxf6 13.Sa4 Ld7 14.Sb6 Td8 15.Sxd7 Txd7 Selv om hvit ikke har de helt store sjansene til å vinne spiller hvit helt uten risiko (ikke saksøk meg hvis dere taper denne stillingen med hvit) og det kan bli en kjedsom jobb å forsvare dette for sort.; 11...Ld7 Ikke det mest beleilige utviklingstrekket siden det tar d7 feltet fra svarts springer og etter 12.e5 må svart forsvare seg nøyaktig for å ikke bli en klar nummer to i kampen på brettet. Svart har også andre trekk, men alle er dårligere enn Le7; Det "interessante" 11..Sh5 blir fort bare et tap av tid. 11...Sh5 12.f5 en bonde i slag? Nei! dette er en forgiftet bonde og hvis svart slår den blir han/hun straffet hardt etter Sd5. Legg merke til at fjerderaden til hvits tårn blir åpnet og at svart ikke kan slå tilbake bonden med løperen etter exf5. 12...h6 13.Lh4 Ld7 14.Le2 og svart har allerede klart å rote seg opp i ganske store problemer etter å ha forsømt utviklingen sin. Nå må svart bruke enda et trekk på å flytte springeren.

12.Le2 Her står ikke løperen i veien for hvits brikker.Hvis hvit nå slår springeren på f6 og svart slår tilbake med bonden kan hvit plassere løperen på det gode feltet h5, der den presser mot f7. [12.Sa4 Setter svart sitt konsept på prøve - hvit prøver å jumpe inn på b6 og skape problemer for svarts normale utvikling av offiserer. 12...e5! Typisk Najdorf: Svart støter i sentrum når hvit angriper på flanken, hvis hvit trekker tårnet bakover blir bonden på e4 hengende. 13.Lxf6!

13...Lxf6! Som jeg nevnte tidligere svart har i enkelte varianter muligheten til å slå tilbake med løperen isteden for bonden på f6. (Mye dårligere var å grabbe kvaliteten med 13...exd4 som gir hvit en VELDIG behagelig posisjonell fordel etter 14.Lxg7 etterfulgt av 15.Lxd4.) 14.Txd6 exf4 15.Sb6 Tb8 16.Lc4 Le7 17.Td3 Lg4 og svart burde klare å utligne uten større problemer. 12...h6 Her foreslår Kiril Georgiev 12...Ld7 i The Sharpest Sicilian, men dette kan være ganske farlig: 12...Ld7 13.e5 dxe5 14.fxe5 Sd5 15.Se4 Hvit setter sine øyne på d6-feltet. 15...Lxg5+ 16.Sxg5 Lc6 Svart må ta hensyn til c4 som kan skape problemer for svarts offiserer i d linjen. 17.Lh5 0–0 18.Tf1

Hvit har et ganske kraftig press på kongefløyen og svart må svekke seg med enten g6 eller trekke løperen til e8. Dette er et eksempel på hvor sterk hvits isolerte e-bonde kan være. Den holder svarts kongefløy nede og gir et godt felt for springeren på d6. 13.Lxf6 En annen mulighet er 13.Lh4 e5 14.Td2 exf4 15.Lxf6 Lxf6 16.Sd5 Ld8 17.Sxf4 0–0 Her har begge parter sine svakheter og stillingen er i noenlunde balanse. 13...gxf6 Med dette får svart en statisk bondestruktur i sentrum, noe som gjør det svært vanskelig for svart å i det hele tatt bevege en bonde i sentrum, uten å skape store svekkelser. Det svarte bondesentrumet gjør det til gjengjeld vanskelig for hvit å utnytte sin aktivitet. Derfor er disse stillingene veldig vanskelige å vinne for begge parter, og det krever ofte langvarig manøvrering for å få noen fremgang i stillingen.

14.Thd1 14.Sa4 blir besvart med 14... Ld8 og etter 15.Txd6 spiller svart Lc7, hvis hvits tårn flytter faller f4-bonden. 14...Ld7 [14...Ld8!? skal ikke undervurderes, hvis svart får tid til å utvikle seg kan stillingen raskt bli til svarts fordel siden svart får aktivisert løperen på dronningfløyen og får et bedre felt for kongen på e7.Det ser med første øyekast ganske vanskelig å utnytte svarts bruk av to trekk på å manøvre løperen til et bedre sted før han/hun har utviklet seg. Dessverre har hvit det sterke: 15.g3! Forhindrer sprell i b8-h2 diagonalen og nå kan hvit ta bonden på d6 med god samvittighet. Nå må svart dekke d-bonden. 15...Lc7 16.Tc4 Kd7 (16...Kd8 17.e5 b5 18.Txc7 (18.Tc5 er også et godt alternativ) 18...Kxc7 19.exd6+ Hvits sterke d-bonde og aktive offiserer gjør at hvit står klart best, svart på sin side har ukordinerte brikker, svake felter og dårlig bondestruktur, for å ikke nevne manglende utvikling.) 17.e5 fxe5 (17...b5 18.Txc7+ Kxc7 Samme stilling kan oppstå etter 16...Kd8, men etter 16... Kd7 blir ikke 18.Tc5 like fristende) 18.fxe5 d5 19.Sxd5 exd5 20.Txd5+ Ke6 21.Tcc5

Utrolig nok vinner hvit materiell . Uansett hvor svart flytter løperen går den tapt (21..Lb6 22.Tb6+ og 21...Lb8/Ld8 22. Lg4+ og løperen på c8 faller). Svart har mange trekk, men Ta7 er det trekket som gir svart best sjanser. 21...Ta7 (Dårlig er b6 som svekker c6 feltet 21...b6 22.Lg4+ f5 23.exf6+ Kxf6 24.Tc6+ Kf7 og hvit får slått på c7 med sjakk) 22.Lc4 b5 23.Td8+ bxc4 24.Txh8 Ld7 25.Txh6+ Ke7 26.Txc4 Lxe5 Her har svart noen svindelsjanser på grunn av det sterke løperparet kombinert med tårnet.] 15.Lh5 Et godt felt for løperen. Den ligger perfekt til og sikter seg inn på bonden på f7 som i praksis er isolert, og fra nå av trenger konstant støtte. Løperen hindrer også svart i å spille h5-h4 som ville ha tatt verdifullt terreng på kongefløyen (bonden kan enkelte ganger bli svak, spesielt med damer på brettet). 15…Tc8 Tårnet står mye mer aktivt her i c-linja. Herfra kan tårnet gå til c5, true løperen på h5, slik at hvit må avgjøre hva han/hun skal gjøre med løperen (trekke løperen, dekke løperen med g4, eller spille f5). Hvis hvit spiller f5 har svart den interessante muligheten til å spille Te5 der tårnet presser mot svake e4 og dekker e6.

16.f5 Truer å ødelegge svarts bondestruktur med fxe6. 16…0–0 Begge parter er ferdig med utviklingen og stillingen er ca i balanse, Fra nå av starter manøvreringen og stillingen er fullstendig over i sluttspillsfasen. Svart vil sakte prøve å flytte brikkene over til dronningfløyen og øyner muligheter til å flytte svartsfeltsløperen til et mer aktivt sted som a5 eller b6, med mulig innleggelse av b5 eller andre bondetrekk. Hvit sine planer ligger i å spille mot de hvite feltene, spesielt i svarts statiske bondestruktur. For å klare dette må hvit ofte manøvrere springeren til f4 og så enten spille løperen til g4, eller slag på e6 og så spille Lg4. Hvis ikke svart er påpasselig og dekker f7 med kongen kan Lxf7 etterfulgt av fxe6 (gaffel) også funke. Siden svart har spilt h6 er g6-feltet kraftig svekket og svart har neppe råd til å få en hvit springer dit. Hele varianten som oppstår etter 9…Dxd4 er ganske remispreget, ikke hovedsakelig på grunn av dronningbyttet, men på grunn av den statiske strukturen, som både hindrer hvits og svarts spill, og som har en tendens til å oppstå i denne varianten. Svart er den som står overfor de fleste veivalgene som kan føre en ut i grøfta, men med riktig spill har svart en ganske grei utligning.

Under kan du spille gjennom analysene med Frodes kommentarer. Merk at noen varianter er tatt bort i forhold til det som står over (det blir litt rotete med mange varianter i gjennomspillingsmaskinen).