Kjetil A. Lies første artikkel her på sjakkhuset.no fikk en meget god mottakelse (les artikkelen her). I dag er Kjetil tilbake med sin andre spalte, og tema er som alltid angrepssjakk – “I romantikkens verden”.

Kjetil er en av våre nye faste spaltister. Sjekk også disse spaltene:
Bli en vinner med Torbjørn R. Hansen
Kort rokade med Frode Urkedal
På gjengrodde stier med Torstein Bae
Dynamisk sjakk med Kristian Trygstad

Under kan du lese Kjetils andre spalte, som har fokus på et fantastisk parti fra 2009. God fornøyelse!

I ROMANTIKKENS VERDEN – DEL 2

Kjære sjakkelsker!

Først av alt må jeg få lov til å takke for de mange hyggelige og positive tilbakemeldingene på min første spalte. Det varmer et romantisk sjakkhjerte! :-)

Som nevnt i min innledende spalte, tar jeg for meg det jeg selv kaller ”romantisk sjakk”. Om du lurer på hva jeg legger i begrepet, kan du jo bla tilbake i tid, og lese den definisjonen jeg ga, eller få kortversjonen her og nå, som er at ”romantisk sjakk”, for meg, er kompromissløs sjakk med egenart. Sjakk som ikke bare gir deg noe selv, men som også gleder andre. Sjakk som er uoversiktlig, og som drar deg med, engasjerer deg. Neglebitende spenning!

Intuisjon. En følelse for stillingen, og hva som kreves av deg. Det er dette de beste er best på. Magnus Carlsen, Vishy Anand og Veselin Topalov. De har sett det meste av det som er å se. Når de ser en stilling, ser de mer enn bare brikkene, og de posisjonene de har. De ser konturene av et bilde, og vet akkurat hvordan penselen skal føres for at bildet skal kunne bli perfekt. Det blir ikke alltid perfekt, men det er rett og slett fordi de er kunstnere alle som en. De er kunstnere som forsøker å ødelegge hverandres perfekte bilder, samtidig som de prøver å male sitt eget, og det er ingen enkel sak.

Om man skal hevde seg helt i toppen, må man i all hovedsak starte med de samme fargene som de andre kunstnerne. Man ser et bilde som virker helt identisk på bilder som er malt tidligere. Helt identisk. Men så, plutselig, slenges det på en liten nyanse, en nyanse som først er vanskelig å se, men som etter at den har sunket inn fører til begeistring. Det er dette som på sjakkspråket kalles en nyhet. Man spiller de 25 første trekkene a’tempo, fordi det er en stilling som er spilt hundre ganger før, og så, i det 26. trekket, kommer et nytt trekk, som kan være nok til å vinne hele partiet.

Så har man noen spillere, som ligger litt under de helt i toppen, men som likevel er blant verdens sterkeste, som maler med andre farger enn de andre. Morozevich. Hans malerskrin inneholder trolig flest farger av alle spillerne på toppnivå, og mange, meg selv inkludert, elsker ham for det. Morozevich sine bilder inneholder variasjon, og det er det som fascinerer. Han spiller på mange strenger, han elsker å male med mange farger, og det kan føre til alt fra verdens vakreste til heller groteske bilder. Uforutsigbarhet, det er det det kalles. Verdensmester Anand vet at alle disse fargene finnes, men han vet også at han er verdens beste, og at verdens beste har mer å tape enn nr. 20 i verden. Anand vet, at dersom han låner Morozevich sitt malerskrin, vil dette føre til at han ikke lenger er nr. 1 på rankinglistene.

You can’t have it all! For å være blant de fem beste i verden må du spille på et stabilt nivå, du må spille stabile og solide åpninger, og du må være oppdatert. Morozevich tar for store risker, og dette er grunnen til at han ikke er blant verdens fem beste. Grunnen til at jeg selv svinger så mye i egne prestasjoner, er at jeg er som Morozevich. Jeg liker å spille uortodokst, er ikke nok oppdatert, og er en humørspiller. Da får man mange gleder, men også flere frustrasjoner. Min spalte handler om uortodoks sjakk, det å gå egne veier, og den handler om det fordi det er der min ekspertise ligger. Det er min motivasjon.

Som lovet i forrige spalte, skal vi idag bli bedre kjent med en ung franskmann. Partiet ble spilt så nylig som i 2009, i superturneringen Biel Chess 2009. Turneringsvinner ble, meget overraskende, den fremadstormende 18-åringen Maxime Vachier Lagrave, som på toppnivå er et relativt ubeskrevet blad. Grunnlaget for Lagrave sin suksess ble i stor grad lagt i det følgende partiet, da han med de svarte brikkene nedla nettopp Morozevich, som altså anses for å være toppsjakkens mest kompromissløse. Partiet inneholder, uten tvil, et av de mer spektakulære trekk jeg noengang har sett, og inneholder en masse læring hva angår angreps- og forsvarsspill. Håper det faller i smak, og på gjensyn når vi neste gang skal få se en kompromissløs, sprudlende og energisk nordmann i aksjon! :-)

Med vennlig hilsen
Kjetil Aleksander Lie

Alexander Morozevich (2751) – Maxime Vachier Lagrave (2703)
Biel GM, 28.07.2009

1.e4 Alexander Morozevich er på mange måter mitt nålevende forbilde på sjakkbrettet, da han er en mester i å skape ubalanserte stillinger, og vinne dem! Morozevich har mang en gang vist at man faktisk kan skape noe eget, og også spille litt utenom de oppgåtte stier på toppnivå. De senere årene virker han imidlertid å ha blitt litt avslørt. Trolig er dette en kombinasjon av stadig grundigere hjemmearbeid fra hans motstandere, samt at han selv, etter sigende, har blitt sløvere. Uansett, det som imponerer meg mest med Morozevich, er at han virker å ha egenskapen å stadig dra frem nye, interessante åpningsvarianter. Varianter som anses som tvilsomme og ufarlige i utgangspunktet, men som gir ham spennende spill fordi sjakk er et praktisk spill, og Morozevich en praktisk sjakkspiller. De fleste sjakkspillere har åpninger de er eksperter på, mens Morozevich virker å være ekspert på de fleste åpninger som inneholder ubalanse. Han virker med andre ord å være særs tilpasningsdyktig. I det følgende partiet møter Morozevich et av de nyeste stjerneskuddene, den franske Maxime Vachier Lagrave. Franskmannen er bare 19 år, og allerede etablert godt over 2700. Kanskje en fremtidig rival for vår egen Magnus Carlsen? Vachier Lagrave virker å ha skutt fart for alvor det siste året, og det blir spennende å følge hans videre utvikling. Jeg kan ikke si å ha fulgt hans spillestil like nøye som Morozevich sin, men sitter likevel med et inntrykk av at også Lagrave liker ubalansert spill. Han viser i alle fall i det følgende partiet at han mestrer kreativitet såvel som fightingspirit til gangs! Det følgende partiet er utvilsomt blant de mer komplekse og interessante jeg noengang har sett, med noen utrolige og meget uvanlige krumspring. Er du glad i ubalansert, og til tider uforståelig sjakk? Da sier jeg bare; Se, og nyt!! :-)

1…c5 2.Sf3 d6 Partiet starter lovende, med siciliansk åpning. Siciliansk regnes for å være den ultimate måte å skape ubalanse på, da hvit som regel gir en sentrumsbonde mot svarts c-bonde. Hvit går for rask offisersutvikling, og ofte angrep mot den svarte konge, mens svart satser på å spille på kontringer, eller bringe spillet inn i et sluttspill, hvor svarts sentrumsovervekt av bønder vil være en fordel. Det er duket for komplikasjoner! 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Vi ser her at hvit altså har gitt sin d-bonde mot svarts c-bonde, og vi er nå inne i en åpen sicilianer, som man kaller det. 4…Sf6 5.Sc3 a6

Med dette trekket havner vi i den mest anerkjente, og kanskje aller mest kompliserte sicilianske varianten, nemlig Najdorf-varianten. Najdorf var blant annet Kasparovs favorittvåpen mot 1.e4. Poenget med svarts siste trekk er å hindre alle hvite utfall mot b5, enten med løper eller springer, samt å skape en egen plan som inneholder …b5. 6.f3 Poenget er at hvit ønsker å spille Le3, men før han gjør det, vil han hindre svart i å spille …Sg4, som plager løperen. [6.Le3 Sg4 Her ser vi enda en fordel svart har skapt ved å spille ...a6. Uten a6 innlagt, kunne hvit nå spilt Lb5+, hvorpå springeren på g4 mister sin dekning. 7.Lg5 h6 8.Lh4 g5 9.Lg3 er en mulig og ubalansert variant som også blir spilt endel på toppnivå.] 6…e6 7.Le3 b5 Som vi ser, har hvit fått offiserene raskt ut av båsen, mens svart fortsatt står litt tilbake. Fordelen til svart er at han, i form av a6 og b5, har begynt å ta terreng på dronningfløyen. 8.Dd2 Hvit gjør seg klar for å rokere langt! 8…Sbd7 9.g4 Siden hvit allikevel har bestemt seg for å rokere langt, er dette utfallet helt naturlig. Planen er å mykne svart opp på kongefløyen, hvor han som oftest ønsker å rokere, og samtidig plage springeren på f6. 9…h6 Hindrer g5. 10.0–0–0 b4 Dette er hva man kaller et “tveegget trekk”. Svart presser hvits springer vekk fra sentrum, men samtidig blir b4-bonden utsatt, og hvits springer kan også vise seg å bli aktiv på kongefløyen. Ubalansen bare øker, med andre ord! 11.Sce2

Herfra kan springeren innta g3 såvel som f4, i et fremtidig perspektiv. 11…Dc7 I siciliansk er dette som oftest det mest naturlige feltet for dronningen, som spiller en rolle både for presset i c-linja, samt som oppasser for d6-bonden. 12.h4 Hvit spiller på tematikken i stillingen, nemlig å utnytte sitt utviklingsforsprang til å angripe svarts konge. 12…d5 Og svart på sin side utnytter sin største forse, som er overvekt i sentrum. Faren med å spille i sentrum her, er imidlertid at hvit er bedre rustet for komplikasjoner, da han har bedre utvikling. Kanskje skulle derfor svart ha satset på å få ut litt flere brikker før han innbyr til kaos. Men da hadde det jo ikke blitt like moro, haddet det vel? 13.Sf4!

Morozevich er tro, både mot sin stil, og stillingens natur. Dette springerutfallet indikerer at hanskene er kastet, og bordet er duket for et realt bikkjeslagsmål. 13…e5?! Dette trekket byr for alvor opp til dans!! Muligens er franskmannen litt naiv. Å spille et slikt trekk mot Morozevich er normalt sett ikke noe man slipper billig fra. Og Morozevich mente jo helt tydelig at det følgende springerofferet måtte være bra for ham selv. Men han skal ha for sitt guts, franskmannen! 14.Sfe6 fxe6 15.Sxe6 Da5 Dette scenarioet er ganske så typisk for siciliansk. Hvit får rask utvikling, og svart balanserer på en hårfin line ved å forsøke å ta kontroll i sentrum. Med sitt spill har Vachier Lagrave så godt som provosert frem et offer av Morozevich, og normalt sett er dette en meget dristig taktikk mot russeren. Svarts konge står i sentrum, og særlig hvits springer ser faretruende ut. Om svart klarer å ri av stormen, vil han gå et lystig sluttspill i møte, men om han ikke klarer å stå imot, vil trolig partiet være over i løpet av ti trekk. Slike ubalanserte stillinger er veldig fascinerende, og krever pinlig nøyaktighet fra begge. Et lite feilskjær kan skille seier fra tap. 16.exd5 Dxa2 Truer matt i ett trekk! 17.Dd3

Dekker matten, samtidig som det truer en skummel sjakk på g6! 17…Kf7 Om svart kunne fått et par trekk nå, ville han spilt Ld6 og Te8, og det verste ville vært unnagjort. Det er derfor helt essensielt for hvit å smi mens jernet er varmt. 18.g5! Angrepet ruller videre! 18…Sxd5!? Franskmannen kjemper på, men fortsatt ser det ytterst farlig ut. 19.Lh3 Hvit får flere og flere brikker med i angrepet. 19…Sxe3 20.Sd8+! En ganske så uvanlig springersjakk! 20…Ke7 21.Sc6+ Kf7

22.g6+ Dette partiet har blitt gransket og kommentert utallige steder, og jeg husker det sto et sted at Le6+ istedenfor g6+ ville ha gitt hvit en vunnet stilling her. Det er imidlertid snakk om laaaaange og meget kompliserte varianter, som er vanskelig for et menneske å regne til bunns, så jeg utfordrer heller leseren til å utforske trekket Le6+ på egenhånd. Kan du finne vinsten for hvit? [22.Le6+!! Det opplagte poenget er i alle fall 22...Dxe6 (22...Kxe6 er det mest interessante trekket, hvorpå hvits poeng er 23.Dg6+ og kongen er i store problemer. Jeg utfordrer altså leseren til å analysere denne stillingen på egenhånd, og da uten computerassistanse. Lykke til! :-)) 23.Sd8+ som for meg absolutt ikke ser heeeelt klart ut, da svart tross alt får tre offiserer for dronningen etter 23...Ke7 24.Sxe6 Kxe6 25.Dxe3 men jeg vil anta at denne stillingen vinner for hvit, da svarts konge er veldig utsatt, og brikkene dårlig koordinert.] 22…Kg8 23.Dxe3 Selv om hvit gikk glipp av det glitrende trekket 22.Le6+!!, virker det fortsatt meget lovende for de russiske styrker. Kongen er muret inne på g8, av den sterke bonden på g6. Hva ENDA verre er, ser vi at svarts tårn på h8 er helt fortapt. Jeg må si at jeg forstår Morozevich veldig godt, i hans vurdering av 22.g6 som vinnende. Ja, svart har en offiser mer, men i realiteten har jo også hvit et tårn mer! 23…Lc5 Endelig litt utvikling fra svarts side! 24.De4 Sf8 Svart skaffer seg ennå litt mer forsvar rundt egen konge, og enn så lenge har han dekket opp a2-g8 diagonalen godt. Han har imidlertid to STORE problem å løse. 1) Stormen må ries av, og 2) Tårnet på h8 må komme seg ut! Begge oppgavene virker for øyeblikket nærmest umulige. Blander du dette sammen med at Morozevich kanskje er verdens beste angrepsspiller, virker ikke prognosene gode for svart. :-) 25.Td8 Lb7

Svart henger i en meget tynn tråd… 26.Txa8?? Selv om det fortsatt virker lovende for hvit etter dette, må det sies å være direkte svakt av Morozevich å ikke finne den relativt enkle gevinstføringen her. Kanskje var Morozevich så opptatt av estetikken i stillingen, at han mistet fokus på sitt sedvanlige, kraftfulle spill. [26.Txf8+!! vant på direkten her, da svart mister sitt viktige forsvar av e6-feltet. Jeg vil gå så langt som å hevde at Morozevich i 95 prosent av tilfellene ville finne et avgjørende trekk av denne typen. 26...Txf8 (26...Kxf8 hjelper så lite, da hvit kan legge inn en liten sjakk først. 27.Df5+ Kg8 28.Dxe5 og svart er hjelpesløs mot trusselen Le6+.) 27.Dxe5 Svart må forsvare seg mot Le6+. 27...Lc8 (27...Tf6 var det andre mulige forsøket, men det strander på 28.De8+ Lf8 29.Se7#) 28.Lxc8 Txc8 29.Dxc5 og denne stillingen er virkelig helt håpløs for svart. Prøv selv!] 26…Lxa8 27.h5

Hva skal man si? Fortsatt må jeg innrømme at jeg på mange måter forstår Morozevich i sine vurderinger. Denne stillingen MÅ da fortsatt være vunnet for hvit… Eller hva? Kongen er fortsatt utsatt, og tårnet på h8 er fortsatt levende begravd. Hvits gjenværende brikker er fortsatt aktive… Jeg husker, da jeg så dette partiet, at jeg tenkte det måtte være noe feil med sluttresultatet. For hvordan kan svart overleve denne stillingen da?? Vel, den staute franskmann viser med sitt neste trekk hvilket fantastisk spill sjakk er. Bare et lite trekk, og dette trekket i seg selv burde være nok for enhver til å forstå akkurat hvor fascinerende og uforutsigbar sjakken kan være. Jeg har aldri sett et lignende trekk, må jeg innrømme. Det hele virker først bare helt latterlig desperat, men det blir fort klart at franskmannen langt på vei kan genierklæres på bakgrunn av sin kreativitet. Det er nesten så noen burde foreslå at han får plass i guiness rekordbok, for tidenes mest overraskende trekk! :-) Jeg vil i alle fall tro at Morozevich fikk seg en nesestyver av de sjeldne, og at resten av partiet preges av dette ene, lille, fantastiske trekket. 27…Th7!! DET hadde du ikke ventet deg, eller hva? Dette er av den type trekk som er vanskelig å fullt ut forklare, men som er veldig lett å beundre. I et forsøk på forklaring, kan jeg si at svarts poeng er å gjøre plass for kongen på h8, noe som langt på vei er forståelig og naturlig. Det andre, forståelige poenget er jo at svart, dersom hvit slår på h7, kan slå igjen med springeren, og få fine felt for den stolte hopper på f6 og g5. Det som er vanskeligere å forstå, og som jeg fortsatt ikke forstår helt, er hvordan tårnet på h7 egentlig nå skal komme seg ut. Har det i det hele tatt hjulpet på svarts situasjon? Jeg klarer ikke helt å svare på det spørsmålet, selv nå, etter å ha sett partiet utallige ganger. Jeg kan egentlig ikke annet enn å be leseren med på fortsettelsen av partiet, og håpe at nettopp DU nyter det uoversiktlige scenarioet som utspiller seg like mye som jeg! :-) [27...Da1+ er ingen god idé her, da svart trenger dronningen for å dekke d5-feltet. 28.Kd2 Dxh1 29.Dd5+ blir matt.] 28.Te1 Dette trekket måtte spilles, da svart plutselig truet Da1+ etterfulgt av Dxh1. Dette fordi h8-feltet nå var ledig for kongen. [28.gxh7+? var selvsagt mulig, men etter 28...Sxh7 har svart plutselig frigjort stillingen sin, og nå er det med ett hvit som må se opp for svarts truende dronning. Det er uansett lite poeng for hvit å slå tårnet på h7, da det ikke har noe sted å gå.] 28…Lxc6 29.Dxc6 Ld4! En av hvits truende angripere er nå fjernet, og svarts løper er plutselig blitt særdeles aktiv i angrepet mot hvits konge. Morozevich må ha vært svært rystet på dette tidspunktet, da han nok har følt at stillingen var totalt vunnet, for så å oppdage etter Th7!!, at ting er langtfra elementære! Det er vanskelig å si akkurat hvor russeren nå går feil. Trolig er det fleresmåtvilsom me trekk på rekke og rad, som kommer som et resultat av det jeg vil kalle det psykologisk vinnende trekket 27…Th7!!. 30.Kd2 Dxb2 31.Dc4+ Kh8 32.Kd3 Hvit må hindre sjakken på c3. 32…a5! Et meget sterkt trekk, som rett og slett planlegger a4-a3-a2-a1! :-) Det som er iferd med å skje nå, er det som så ofte skjer når det oppstår noe uventet. Den spilleren som har skapt det uventede, får en psykologisk boost, mens den som har fått det uventede slengt i fleisen, har vanskelig for å forholde seg til den nylig oppståtte stillingen. 33.Dc8 Det ser igjen ganske prekært ut for svart, men franskmannen har sett langt! 33…Da3+ 34.Ke4 Kongen virker ganske trygg midt på brettet nå, men med sitt neste trekk åpner Lagrave for forsvar såvel som angrep. 34…b3!

Dekker f8, og muliggjør Db4 som truer tårnet og avdekkersjakk med løperen. 35.cxb3 a4!? [35...Db4!? så mer naturlig ut, men teksttrekket er også veldig interessant.] 36.Tb1 [Franskmannens poeng var trolig 36.bxa4 Lf2 37.Te2 Dxa4+ som ser faretruende ut for hvit.] 36…Db4 37.Dc4 Db7+ 38.Dd5 Db4 39.Dc4 Morozevich håper på å slippe unna med poengdeling, men franskmannen er i angrepsposisjon, og fortsetter derfor klokelig og modig kampen. 39…Dd2! Den hvite monark er langtfra trygg. 40.Lg4 [40.bxa4 funket ikke, pga. 40...De3+ 41.Kd5 Dxf3+ som taper løperen.] 40…a3

Tidsnøden er overstått, og etter dette virker hvit å være nær tapsgrensen. 41.Df7 Dc2+ 42.Kd5 Dc5+ 43.Ke4 a2 44.Tc1 a1D 45.Txc5 Lxc5 Svart er tårn og offiser over, men fortsatt er det faktisk ikke helt elementært! Tårnet på h7 er jo så godt som fortapt, og det er slettes ikke klart hvordan springeren på f8 skal komme seg ut. I sannhet er dette et helt utrolig parti! 46.Dd5 De1+ 47.Kd3 Dd1+ 48.Kc4 Dxd5+ 49.Kxd5 La3

En ganske utrolig stilling, i den forstand at det er vanskelig å forstå at dette ikke bare er enkelt vunnet for svart. 50.Lf5 Kg8 51.Kxe5 Th8 Der gikk tårnet tilbake til start gitt! For hvit er det viktig å holde løperen på f5 i denne stillingen, slik at svart ikke kan spille Sxg6 fulgt av hxg6 og h5! I så tilfelle ville tårnet kommet seg fri. 52.Kd5 Sh7! Faktisk eneste trekk som vinner! [52...Sxg6 ser jo veldig sterkt ut også her, men sannheten er den at etter 53.Lxg6 Kf8 54.Ke6 så kommer ikke svart videre. F.eks. 54...Lb4 55.f4 La3 56.f5 Lb4 57.Kd7 La3 58.Ke6 og stillingen er, utrolig nok, remis!] 53.gxh7+

53…Kf7! Først syntes jeg dette så ut som et slurvete trekk, da 53…Txh7?? virker å vinne enklere, jfr. analysene jeg gir under. Det viser seg imidlertid at hvit, som svar på 53…Txh7?? kan benytte seg av et strålende poeng vi har sett i tidligere analyser. Kan du finne det? [53...Txh7?? trodde jeg altså opprinnelig at vant greit for svart pga. følgende variant: 54.Lxh7+?? Kxh7 og her var min antagelse at franskmannen var redd for at hvit skulle få byttet av f-bonden mot g-bonden, men etter å ha tenkt litt nærmere over saken, er sannheten at det ikke var denne varianten franskmannen fryktet. Lagrave hadde nok sett at Morozevich slettes ikke trengte å spille 54.Lxh7+. 55.f4 Kg8 56.Ke6 Kf8 57.f5 (truer f6) 57...Bb2! og svart ville vunnet, da kongen kan rolig gå bort og stoppe b-bonden. MEN! I sitt 54. trekk kunne hvit ha spilt langt sterkere, og sikret remisen med et tema vi så i en av de tidligere variantene. Finner du poenget? 54.Lg6+ Kf6 55.f4 Lc1 56.f5 Ld2 57.Kd6 Faktisk virker ikke dette helt elementært, da svarts tårn hele tiden må passe på h8. Denne stillingen kan man nok helt klart analysere i detalj, men for å være istand til det, må man benytte seg av computere, noe jeg har bestemt meg for ikke å bruke! Dessuten er angrepssjakken som ble vist tidligere i partiet det som har hovedfokus. Det som imidlertid er helt klart, er at dette partiet har MANGE interessante og spennende aspekter ved seg, og det føles som partiet kan være gjenstand for endeløse analyser. 57...Le1 58.Kd7 Lb4 59.Kc7 Ke5 60.Kd7 La3 61.Kc6 Kd4 62.Kc7 Kc3 63.Kd7 Kb4 64.Kd6 Kxb3+ 65.Kd5 Fortsatt er det ikke elementært. Svart må forsøke å presse hvits konge ned i et hjørne, ved hjelp av konge og løper, for så å komme etter med tårnet når mattnettet er vevet. 65...Lb2 66.Kd6 Lf6 67.Kc5 Kc3 68.Kd6 Kd4 69.Kc6 Td8!

Kongen skjæres nå av. 70.Kb6 Kd5 71.Kc7 Kc5 72.Lf7 Hvit trenger løperen i sitt forsvar av kongen, og nå kan svart sette i verk en skjult plan! 72...g5! Nå frigjøres tårnet... 73.fxg6 Td6 74.Le8 Le5 75.Kb7 Tb6+ 76.Kc8 Kd6

Svart truer Ke7 fulgt av Tb8 matt, og hvit er hjelpesløs. Et parti av de sjeldne! :-) 0–1

Under kan du spille gjennom partiet med Kjetils kommentarer. Bruk pilene rett under brettet for å bevege deg fremover og bakover i partiene. Velg parti i fliken “Games” rett under brettet.