Bli en vinner med Torbjørn R. Hansen (#2)

TorbjornHansenUnder kan du lese Torbjørn R. Hansens andre spalte, som denne gang tar for seg kritiske stillinger. Torbjørn jobber som sjakktrener på heltid på Sjakkhuset, og har tidligere trent Magnus Carlsen, så her bør det være noe å hente for de aller fleste.

Ta også en kikk på spaltene fra våre andre faste skribenter. Disse finner du i venstre kolonne under “Spaltister”. Forrige spalte var av Kjetil A. Lie, som skrev om et utrolig parti fra 2009.

Her kommer Torbjørns nye spalte. God fornøyelse!

.

Kritiske stillinger

For tiden underviser jeg mer sjakk enn noensinne. Spillestyrken til mine elever er veldig varierende, og naturligvis har tanken slått meg: – Hvorfor er noen så mye bedre enn andre? Det enkleste svaret er nok at de gode spillerne har bedre forståelse og regner lengre enn de dårlige. Det får meg til å tenke på eksverdensmester Tigran Petrosian som en gang sa: ”Jeg vinner fordi mitt hode fungerer bedre.” Nokså arrogant, men irriterende nok hadde han antagelig rett.

Det er imidlertid også en annen ting som har slått meg. Tenk deg at du følger med på et parti på internett der den ene spilleren er stormester. Stormesteren gjør enkle og sunne uviklingtrekk. Han sentraliserer brikkene slik som du lærte på skolesjakken. Lekende lett forutser du de aller fleste trekkene. Men så skjer det noe rart. Stormesteren stopper opp. Han tar seg en lang tenkepause. Tjue minutter, en halvtime – du sjekker om du fortsatt er logga på nettet. Endelig blir det flyttet. Forskjellen er at denne gangen blir det gjort et trekk som du i dine villeste fantasier aldri kunne funnet på å spille. Noen trekk senere dukker det opp et sluttspill som stormesteren vinner instruktivt. Hva var det som skjedde? På en heldig dag kunne du gjort 9 av de samme 10 trekkene som en stormesteren. Er det dette ene trekket som gjør forskjellen på 1500 ratingpoeng?


Rett over påske starter kurset “Posisjonsspill og strategi” med Torbjørn R. Hansen. Les mer her.

Situasjonen ovenfor er ikke uvanlig. Mens sterke spillere er gode på å identifisere kritiske stillinger, ser dårligere spillere ingenting spesielt ved stillingen som skiller den fra andre sjakkstillinger. Gang på gang er det slik at mine elever ikke ser at det er noe viktig ved stillingen. De bruker ett minutt på stillingen der en stormester ville brukt en halvtime. De kan spille et helt parti på 20 minutter og ved analysen argumentere for at det hele var feilfritt. Sannheten er at de har gått glipp de øyeblikkene som gjør sjakken til det fantastiske spillet det er. Det er nemlig i kritiske stillinger de fantastiske beslutningene blir tatt. Det er i den halvtimen underfundige kongeangrep blir klekket, tunge strategiske vurderinger blir gjort og originale løsninger blir oppdaget.

Et åpent sinn er nødvendig
Som du forstår er det utrolig viktig å identifisere kritiske stillinger. Men for at dette i det hele tatt skal være mulig, må man ha en raus tilnærming til sjakken og innse at det er et spill med nærmest uendelig antall muligheter. Grunnen til dette er at jeg har nærmest kommet i krangel med en av mine elever fordi spilleren gang på gang argumenterte hardnakket for at det hele tiden bare var ett eneste fornuftig trekk i stillingen. Slik var det hele tiden og i nesten alle stillinger. Alltid bare ett eneste trekk som var verdt å tenke på. Det irriterte meg. Det endte opp med at jeg på den brutale måten måtte tenne et lys for min påståelige student. Jeg dissekerte partiet i småbiter og konfronterte spilleren med et titalls muligheter som han ikke hadde tenkt på. Nå har treningen vår en annen tone. Nå ser han flere muligheter. Ja, jeg vil si han tenker bedre. Litt mer som Petrosian.

Hvordan gjenkjenne et kritisk øyeblikk
Når man spiller et parti oppleves de kritiske stillingene ulikt for de to spillerne som spiller mot hverandre. En stilling som er kritisk for hvit trenger ikke være kritisk for svart. Tenk på ett av dine egne partier, på la oss si ca 40 trekk. Hvor mange kritiske stillinger tror du det var i løpet av partiet?

Mitt mål med denne artikkelen er å hjelpe spillere til å gjenkjenne kritiske stillinger. Jeg har derfor gått med lupe gjennom mine egne partier for å finne stillinger som jeg følte var kritiske. Jeg vil forsøke å kategorisere situasjoner som jeg oppfattet som kritiske. Kanskje du burde gjøre det samme med dine egne partier?

Kritisk øyeblikk 1: Ut av teorien
I åpningsspillet er det mange kritiske stillinger. Det er av denne grunn det er lurt å lære seg åpningsteori. De kritiske stillinger i åpningsfasen er derfor som regel innarbeidet i spillerens mentale åpningsbibliotek og man sparer derfor verdifull tid og krefter ved å lære seg de åpningene man spiller. Tenk deg at du aldri hadde sett kongegambit før. Tror du ikke du ville opplevd stillingen etter 1.e4 e5 2.f4 som kritisk? Det hadde hvertfall jeg gjort.

Med en eneste gang man er ute av teorien bør stillingen som har oppstått vurderes som kritisk. Du bør ta deg en lenger tenkepause for å tune deg inn på stillingen. Fram til dette tidspunktet anbefaler jeg deg å spille alt så fort du kan, men så fort du er ”out of book” bør du ta deg en lengre tenkepause. Slik jeg ser det er dette den mest praktiske måten å spille sjakk på.

Du vil få se flere stillinger der jeg har tråkket i salaten, men jeg starter med et parti som føltes godt.

Torbjørn Ringdal Hansen – Espen Lie
Eliteserien 2008-2009
1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 a6 4.La4 Sf6 5.0–0 Le7 6.Te1 b5 7.Lb3 d6 8.c3 0–0 9.h3 Sd7 10.d4 Lf6 11.a4 Lb7 12.Sa3 exd4 13.cxd4 Te8 14.axb5 axb5 15.Lf4 Sa5 16.Lc2 b4 17.Sb5

kritisk-stilling-1

Jeg hadde forberedt meg godt til dette partiet og stillingen ovenfor var ikke ukjent for meg. Derfor hadde jeg spilt alt a tempo og knapt brukt tid. De kritiske stillingene som hadde skjedd i de foregående trekkene hadde jeg gjort unna i åpningsforberedelsene. Min motstander derimot, måtte bruke tid. Hans neste trekk var nytt for meg. 17…Db8 Ettersom jeg var “out of book” tok jeg meg nå god tid til å sette meg inn i stillingen. Hans siste trekk forundret meg ettersom jeg synes det var risikabelt å desentralisere dronningen på denne måten. Derfor så jeg etter spill i sentrum og kongefløyen. Etter 40 minutter tenketid og et mylder av varianter konkluderte jeg med at 18.e5! var det korrekte. En lang forsert sekvens følger. 18…Lxf3 19.Dxf3 dxe5 20.dxe5 Sxe5 21.Dxa8 Dxa8 22.Sxc7

kritisk-stilling-2

Det var denne stillingen jeg brukte så lang tid på å vurdere. Jeg anså stillingen som lovende for hvit. Antagelig er den vunnet for hvit siden svart har altfor mange hengende offiserer. 22…Dc8 23.Sxe8 Dxc2 24.Sxf6+ gxf6 25.Txa5 Kg7 26.Lxe5 fxe5 27.Taxe5 Dxb2 28.T5e2 Dc3 29.Tb1 h5 30.Teb2 Kg6 31.Txb4 Dc2 32.h4 Dd2 33.g3 Dd3 34.T1b3 Dd5 35.Te3 Dd1+ 36.Kh2 Dd2 37.Tf4 1–0

I dette eksemplet klarte jeg å identifisere en kritisk stilling. Vi kan si at den var kritisk siden hvits valg var avgjørende for hvilken retning partiet skulle ta, og som du så eksploderte nærmest stillingen.

Kritisk øyeblikk 2: Motstanderen gjør noe du stusser over
Det er ikke bare det at det at svarts siste trekk førte meg ut av teorien som gjorde stillingen ovenfor kritisk. Når motstanderen gjør noe uventet betyr dette som regel at stillingen blir kritisk. Det er som regel en grunn til at det er uventet, og det er svært ofte at det er dårlig. Alternativt betyr det at du ikke hadde satt deg godt nok inn i stillingen til å innse hans beste trekk. I partiet ovenfor var 17…Db8 uventet for meg, siden trekket desentraliserte dronningen. Denne intuisjonen viste seg å være riktig.

Andre typiske situasjoner som faller under denne kategorien er for eksempel at motstanderen deplasserer en brikke eller dropper rokade. Slike øyeblikk er som regel kritiske fordi det ofte ligger noen taktiske muligheter i stillingen.

Kritisk øyeblikk 3: Hvor man skal angripe
Når man står best skal man angripe – det sa gode gamle Steinitz. Noen ganger er det imidlertid vanskelig å vite hvor angrepet skal settes inn. Han sa derfor at man skal angripe der man står best. Dette kan være svært nyttig å huske på og være til god hjelp når du er i tvil. Dessverre er slike kloke utsagn fort gjort å glemme. Bare se!

Torbjørn Ringdal Hansen (2336) – Atle Grønn (2410)
Landsturneringen NM i sjakk 2007 (elite), Hamar

kritisk-stilling-3

Hvit står bedre. Det er imidlertid viktig å forstå hvorfor. Svaret ligger i den avsidesliggende springeren på g8. Den står milevis unna dronningfløyen og det er nettopp derfor det er på dronningfløyen hvit skal rette inn skytset. 20.a4! ville gitt svart store problemer, simpelthen fordi det tar så lang tid å få springeren på g8 med i spillet igjen. Jeg hadde imidlertid ikke spurt meg selv om hvor jeg stod best. Jeg hadde nemlig sett for meg kongefløyen som den perfekte slagmarken, noe som er helt feil. Da vil jo springeren på g8 plutselig ha en viktig rolle, istedenfor statistrollen som den egentlig fortjener. 20.Td3 Ingen stor feil, men starten på en dårlig plan. Det er i hvits neste trekk den store feilen ligger. 20…Tfd8 21.h4? I kritisk stilling nummer 6 skriver jeg om endring av bondestrukturer. Dette er et eksempel på dette. Partitrekket svekker både kongefløyen og felter i g-linjen. 21…h6 22.Df4 e5 23.Dd2 Sf6

kritisk-stilling-4

24.g4? Jeg skjemmes over denne fasen av partiet og det er smertefullt å kommentere noe slikt. Kongeangrepet er simpelthen dødfødt. Plutselig er det jeg som har svak konge og f4-feltet bare ber om å bli erobret av en springer. 24…Lb7 25.Lf3 Se8 Det var først når Atle gjorde dette trekket jeg forstod hvor dårlig jeg stod. Det er ikke det store vindkastet som skal til for å velte den hvite kongen. 26.Se2 Sc7 27.h5 Se6 28.Dc3 Sg5 29.hxg6 fxg6 30.Txd6 Sxf3+ 31.Kg2 Lxe4 0–1

Kritisk øyeblikk 4: Regning av lange varianter
Ofte er lange variantregninger ensbetydende med regnefeil. Når man øyner muligheten til å kombinere skal man derfor alltid være forsiktig og ta seg god tid. Slike situasjoner er utvilsomt kritiske og man må derfor være ekstra påpasselig. Husk at jo lenger varianten er jo større er sannsynligheten for regnefeil. Et eksempel er følgende:

Jon Ludvig Hammer – Torbjørn Ringdal Hansen
Eliteserien 2008-2009
1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 a6 6.Le2 e5 7.Sb3 Le7 8.0–0 0–0 9.Le3 Le6 10.f4 exf4 11.Txf4 Sc6 12.Sd5 Lxd5 13.exd5 Se5 14.Tb4 Dc7 15.Lb6 Dc8 16.Le3 Te8 17.Tc1 a5 18.Ta4 Dd7 19.Txa5 Txa5 20.Sxa5 Sfg4 21.Lf4 Ld8 22.Sc4

kritisk-stilling-5

Jeg har ofret en bonde og har utvilsomt en del kompensasjon i form av spill på de svarte feltene, men hvorvidt det er nok er en annen sak. Etter f.eks. 22…Dc7 er det hele veldig spennende men jeg hadde fått øye på en kombinasjon og ladet kanonen. Stillingen er selvfølgelig svært kritisk. 22…Sxc4?! 23.Lxg4 f5? Selvsikkert fortsetter jeg ferden mot stupet. 24.Dd3! Se5 25.Dxf5 Sxg4?? Stillingen var allerede tapt, men jeg tenkte fortsatt at jeg var genial. 26.Dxd7 Lb6+ 27.Kf1

kritisk-stilling-6

Det var i dette øyeblikket jeg hadde tenkt til å spille 27…Sxh2 matt, men nå gikk det opp for meg at løperen på f4 dekket bakover. Denne avslutningen på partiet må ha sett litt merkelig ut for et titalls publikum som fulgte partiet live på nett. 1–0

Kritisk øyeblikk 5: Tid for å være fiks
Nå du er i ferd med å avgjøre partiet i din favør må du være ekstra påpasselig. Ved å finne det riktige trekket vinner du. Hva kan være mer kritisk enn det? Vel, det er ikke alltid man vinner.

Holmsten, Aleksei (2400) – Hansen, Torbjørn Ringdal (2060)
Rilton Cup 1998-1999, Stockholm

kritisk-stilling-7

Med mitt neste trekk så jeg for meg en sikker seier. Etter skinnofferet på h4 ville jeg vinne dronningen etter en springergaffel på f3. OK, her var det bare å fyre løs og jeg satt klar til å sprette sjampisen. 23…Txh4?? Motstanderen min så dumt på meg. 24.Dxh4+ SJAKK! Sukk. 1–0

Kritisk øyeblikk 5: Avvikling til sluttspill
Alle overganger til sluttspill er kritiske og man bør ta seg god tid til å regne varianter og vurdere prinsipper man kjenner til. Det finnes jo ingen fase etter sluttspillet der man kan reparere skadene.

Kritisk øyeblikk 6: Forandring av bondestrukturen
Dette øyeblikket er det mange som undervurderer, men stillinger der bondestrukturen endres er neste alltid kritiske. Slike øyeblikk kan få store konsekvenser, for med en forandring i bondestruktueren kan innebære nye svakheter, nye åpne linjer eller muligheter for fribønder.

Kritisk øyeblikk 7: Avbytter
Det å vite når man skal bytte av brikker er noe av det vanskeligste i sjakk. Man kan vinne partier nesten utelukkende på å foreta seg de riktige avbyttene. Jeg vil derfor si at dersom du står ovenfor et mulig avbytte befinner du deg mest sannsynlig i et kritisk øyeblikk.

I min leting etter et passende eksempel fant jeg et illustrerende parti i det aller første partiet av meg i databasene. Jeg var 13 år og ble Norgesmester i lilleputt. Jeg var verken god til å regne varianter eller spesielt kunnskapsrik. Jeg hadde imidlertid en styrke som jeg utnyttet for fullt: Mens mine motstandere var rastløse taktikere hadde jeg av en eller annen grunn utviklet en god forståelse for hvilke brikker man skulle bytte av.

Partiet er illustrerende for kritisk øyeblikk nummer 5, 6 og 7.

Lavik, Christian – Hansen, Torbjørn Ringdal
Landsturneringen NM i sjakk 1992 (lilleputt), Kristiansund

kritisk-stilling-8

Det har ikke skjedd det helt store så langt i partiet. Hvit har et aktivt tårn på syvenderaden og dette må derfor byttes bort. 23…Td7 24.Txd7 Lxd7 Stillingen er helt lik og burde endt i en fredlig remis. Hvits dobbeltbonde i f-linje er ingen svakhet, ettersom svart verken kan lage noen fribonde eller angripe hvits bønder. 25.Sd2 Lc6 26.f3? Et feilskjær fra hvits side. Bonden blir nå stående utsatt. Stillingen er likevel remis men dette var likevel helt unødvendig. 26…Sf5 27.Kf2 Sd4

kritisk-stilling-9

Fra forrige diagramstilling har det ikke vært noe kritisk øyeblikk. Nå derimot har vi en slik stilling som jeg maser om. Skal hvit la svart bytte av hvits løper? 28.Sb1? Nei, hvit valgte feil. Løperen er bedre enn springeren i åpne stillinger med bønder på begge fløyer og burde derfor spilt f.eks. 28.Ld3! 28…Sxe2 29.Kxe2 Kf8 Kongen er sterk i sluttspillet. 30.Sc3 Ke7 31.h4 Kd6 32.g4 Svart sliter med å få kongen inn i hvits stilling takket være den stødige springeren på c3. 32…e5! Med dette trekket tar svart opp kampen om e5-feltet. Fra dette feltet kan kongen komme videre inn til f4 eller d4. 33.f5 f6 34.Ke3 b6

kritisk-stilling-10

35.f4?! Muligheten til å endre bondestruktur innebærer som regel et kritisk øyeblikk. Slike situasjoner må man derfor vurderes nøye. Trekket til hvit er det bare svart som tjener på ettersom hvit aldri kan slå på e5. 35…Ld7 36.Ke4 Lc6+ 37.Ke3 Lb5 Svart tester hvit. Om hvit slår løperen er bondesluttspill vunnet for svart siden den svarte kongen kommer inn i hvits stilling. 38.Ke4 exf4 39.Kxf4 Ld3 Svart hekter seg på f5-bonden og håper å sette hvit i trekktvang. Dersom den hvite kongen går vekk fra f4-feltet kommer svarts konge inn i stillingen. Legg merke til at trekket h7-h5 også er på agendaen dersom hvit skulle forlate f5-bonden. 40.Ke3 Lc2

kritisk-stilling-11

41.Kd4? Til tross for alle unøyaktighetene hadde hvit fortsatt en remis innen rekkevidde. 41.Kf4 ville det vært svart vanskelig for svart å finne en god plan. Svart har nå få muligheten til å gjøre et bondebrudd og stilingen kan derfor sies å være kritisk. 41…h5! Med dette trekket ødelegges hvits bondestruktur. 42.gxh5 Lxf5 43.Sd5 b5 44.Sf4 Lg4 45.Ke4 Kc6 46.Kd4 Kd6 47.Ke4 Le6 48.Kd4 f5 Poenget med dette trekket er å låse fast den hvite kongen på d4. Etter at løperen går til f7, vil hvit være i trekktvang. Trekket har også noen ulemper fordi man skal helst unngå å ha bøndene på samme farge som løperen. 49.Sg6 Lf7 50.Sf4 Le8

kritisk-stilling-12

Hvit er i trekktvang og stillingen er svært kritisk. Det står mellom å få motspill med Sd3-c5 og vinne svarts a-bonde, eller å gå inn i bondesluttspillet etter 51.Sg6 Lxg6 52. hxg6. Dette er utvilsomt et svært kritisk øyeblikk for hvit. 51.Sg6? Tapstrekket. Etter 51.Sd3 fulgt av 52.Sc5 holder hvit fortsatt remis. Nå er det svart sin tur til å ha en kritisk stilling. Vinner bondesluttspillet? 51…Lxg6! Ja, det gjør det. 52.hxg6 Ke6 53.Ke3 Kf6 54.Kf4 Kxg6 55.Ke5 Kh5 56.Kxf5 Kxh4 57.Kg6 Kg4 58.Kxg7 Kf4 Svarts konge rekker først til bøndene på dronningfløyen og får derfor ny dronning. 0–1

Neste gang du spiller håper jeg du tenker over dette med kritiske stillinger. Jeg tror bare det å være bevisst denne problemstillingen kan gjøre deg til en bedre spiller. Og du må gjerne gi meg beskjed om det er noen kritiske øyeblikk jeg har glemt i denne artikkelen. Lykke til!

Under kan du spille gjennom partiene med Torbjørns kommentarer. Bruk pilene rett under brettet for å bevege deg fremover og bakover i partiene. Velg parti i fliken “Games” rett under brettet.

_____________________________________________________________________________________
Vi har gunstig abonnementspris på New in Chess, verdens beste sjakkmagasin. Kjøp abonnement her.

  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
  • Digg
  • del.icio.us
  • StumbleUpon

Du kan følge kommentarene til dette innlegget gjennom RSS 2.0 feeden.
Du kan legge igjen en respons, eller lage en trackback fra din egen side.

9 kommentarer til “Bli en vinner med Torbjørn R. Hansen (#2)”


  • Kommentar from David

    Konge artikkel Torbjørn. Det gjelder din forrige og. Jeg lærer masse av å lese dem=)

  • Kommentar from B.K.

    Spennende tema, tror det er mye å hente her. Noe sted man kan lese mer om dette?

  • Kommentar from Torbjørn Hansen

    Hei!

    David: Takk skal du ha! Det er veldig artig å høre at du lærer mye av å lese artiklene. Det er jo det som er målet mitt:)

    B.K: Ja, det er et veldig spennende tema synes jeg. Adriaan Mikhalchishin tar for seg nettopp dette temaet på DVD’en Decision making in Chess. Det er derfra jeg fikk ideen til å ta for meg dette temaet.

  • Kommentar from Nils R Grotnes

    Hei Torbjørn.

    Godt skrevet, som vanlig. Du ga forresten opp for tidlig mot Christian Lavik, sluttstillingen er remis. :) Uansett veldig lærerikt.

    Nils

  • Kommentar from Nils R Grotnes

    Pah! Mikset både det ene og det andre. Det var Lavik som ga opp, selvfølgelig. Og det er sorts konge som er på f4, så stillingen er kliss tapt. Min feil. :)

  • Kommentar from Nils R Grotnes

    Det kritiske punktet som har gitt meg mest poeng nevnte du ikke, men det er sikkert fordi store deler av forrige artikkel handlet om det: Øyeblikket der du innser/mener at du har en tapsstilling/vinststilling.

  • Kommentar from Torbjørn R. Hansen

    Takk skal du ha Nils! Jeg skvatt litt i stolen da du skrev det var remis:)

  • Kommentar from Zeus

    Hvorfor er det arrogant å si at ens hode fungerer bedre enn andres om det er sant?

  • Kommentar from Filur

    Nå er det vel ikke før partiet er ferdig at man strengt tatt kan vite hvor de kritiske øyeblikkene er, fordi for overhodet å kunne vite at en stilling er kritisk må man ha noe å måle imot, f.eks en sluttstilling.

    Dette er vel Platons gamle læringsparadoks fra dialogen Menon: Hvordan lete etter noe når du ikke vet hva du ser etter? Hvordan lete etter noe du ikke kjenner overhodet? Dersom du finner det, hvordan vet du at det var dette du ikke visste?


Legg igjen en respons