Vi forsetter vår serie med nye, månedlige spaltister. I dag er det Torstein Bae som gjør sin debut. Hans tema er sjakkhistorie av forskjellig art. Mer om dette kan du lese under.

Les også de tre første spaltene:
I romantikkens verden med Kjetil A. Lie
Bli en vinner med Torbjørn R. Hansen
Kort rokade med Frode Urkedal

Under følger Torsteins første spalte. God fornøyelse!

.

STORMESTERTURNERINGEN I SANKT PETERSBURG 1914

Sjakk er bare et spill, sier de som ikke vet bedre. De tar ikke helt feil – sjakk er jo et spill. Men det er ikke bare et spill. Sjakk er også et kulturprodukt, utviklet av mennesker gjennom hundrevis av år. Et eksempel: Dronningen var lenge en svak brikke, men ble sterk samtidig som dronning Isabella av Spania (1451-1504) ble mektig.

Sjakkhistorien har mange markante skikkelser, og mange spennende hendelser. Alt spennende har ikke skjedd ved brettet, men de viktigste turneringene er en svært viktig del av sjakkhistorien. Når sjakkens største personligheter møtes over brettet, skapes det historie. Det kan være Kasparov mot Karpov, Zurich 1953, Spasskij mot Fischer, Nanjing 2009 – eller St. Petersburg-turneringen i 1914.

Stormesterturneringen i St. Petersburg 1914 samlet et fantastisk startfelt. Blant de 11 deltakerne var verdensmesteren Emanuel Lasker fra Tyskland, og hans to fremste utfordrere, Jose Capablanca fra Cuba og Akiba Rubinstein fra Polen. Også de øvrige åtte var navngjetne mestere: Tarrasch, Aljechin, Marshall, Bernstein, Ninzowitsch, Blackburne, Janowski og Gunsberg. Alle hadde vunnet viktige internasjonale turneringer, hvilket var grunnen til at de ble invitert.

1 Gunsberg, 2 Marshall, 3 Blackburne, 4 Aljechin, 5 Lasker, 6 Tarrasch, 7 Rubinstein, 8 Capablanca, 9 Janowski, 10 Nimzowitsch, 11 Bernstein (se nummer på bildet)

Den opprinnelige planen var at 14 deltakere skulle spille enkel berger, altså 13 runder. Kort før start var det imidlertid noen spillere som meldte forfall, slik at det bare var 11 spillere til start. Det ble foreslått at man skulle spille dobbel berger, men enkelte deltakere motsatte seg dette. Løsningen ble en blanding mellom forskjellige systemer. Først ble det avviklet en enkel berger med 11 runder (10 partier for hver). De fem beste gikk videre til en vinnergruppe, der det ble spilt dobbelt berger (åtte partier for hver). Den samlede poengscore (forgruppe og vinnergruppe) var avgjørende for sluttstillingen.

Som Kasparov skriver i sin fantastiske bok My Great Predecessors Volume 1 (som omhandler Steinitz, Lasker, Capablanca og Aljechin), var St Petersburg 1914 en unik turnering, ikke bare på grunn av nivået. For første gang klarte Tyskland, Russland og Storbritannia –  de tre viktigste sjakklandene den gangen –  å bli enige om at turneringsvinneren skulle få rett til VM-kamp. Dermed ble St Petersburg 1914 den første kandidatturnering.

For noen år siden fikk jeg boken “Stormästarturneringen i S:t Petersburg” av Dr Tarrasch. Denne turneringsboken, med samtlige partier kommentert av Dr Tarrasch, gir et unikt innblikk i datidens sjakkforståelse. Hans kommentar til dronningindisk forsvar (1.d4 Sf6 2.Sf3 e6 3.c4 b6): “Jeg tror ikke denne spillemåten er god; man må ha minst én bonde i sentrum”. Litt senere om slavisk, 1.d4 d5 2.c4 c6: “Dette forsvaret er utilstrekkelig, c-bondens rette plass er på c5.” Om mottatt dronninggambit: “Å motta dronningambiten er som kjent helt forkastelig.” Siciliansk, engelsk og skotsk får også gjennomgå.

Likevel var Tarrasch en uhyre sterk spiller. Se bare på dette partiet, fra femte runde i det innledende spillet. Tarrasch sin sluttkommentar til partiet: “Dette partiet fikk andre skjønnhetspremie, mens partiet Capablanca-Bernstein vant første premie. Jeg tillater meg ikke et eneste ord kritikk av dette, men nøyer meg med å navngi de som fattet avgjørelsen og overlate dem til samtidens og ettertidens dom: Det var herrene Burn, Pollner og Snosko-Borowskij.”

Aaron Nimzowitsch – Siegbert Tarrasch
St Petersburg (5), 28.04.1914

1.d4 d5 2.Sf3 c5 Tarrasch mente at oppstillingen d5-c5-e6 mot dronninggambit – det som nå kalles Tarrasch-varianten – ga svart likt spill. 3.c4 e6 4.e3 Det eneste riktige, kommenterer Tarrasch. I dag er det imidlertid kjent at hvit bør sette løperen på g2, det såkalte Rubinstein-systemet. Mot denne oppstillingen har svart problemer med å klare utligning, og Tarrasch-varianten er ikke så populær i dag. 4…Sf6 5.Ld3 Sc6 6.0–0 Ld6 7.b3 0–0 8.Lb2 b6

9.Sbd2 Som Tarrasch påpeker, ville hvits springer stått bedre på c3. Der har den innflytelse over to sentrumsfelter (e4 og d5), fra d2 påvirker den kun e4-feltet. 9…Lb7 10.Tc1 De7 11.cxd5 exd5 12.Sh4 g6 13.Shf3 Tad8 14.dxc5?!

Svart får nå “hengende bønder” på c5 og d5. Slike bønder kan noen ganger være svake, men i denne stillingen er de definitivt sterke. 14…bxc5 15.Lb5 Se4 16.Lxc6 Lxc6 17.Dc2

17…Sxd2! Den hvite springeren lokkes bort fra f3. Dermed svekkes den hvite kongestillingen. 18.Sxd2 d4! De hengende bøndene viser sin styrke. 19.exd4

19…Lxh2+!! Tarrasch slår til med et dobbelt løperoffer, en angrepsmetode som først ble brukt av Emanuel Lasker (mot Bauer i Amsterdam 1889). 20.Kxh2 Dh4+ 21.Kg1

21…Lxg2! Der ryker den andre løperen. Hvis hvit slår med 22.Kxg2, vinner svart raskt med Dg4+ fulgt av Td5-h5. 22.f3 Tfe8! 23.Se4 Dh1+ 24.Kf2 Lxf1 25.d5 f5! 26.Dc3 Svart er skikkelig mør på de svarte feltene, men Tarrasch har alt under kontroll. 26…Dg2+ 27.Ke3

27…Txe4+!! Det avsluttende mattangrepet innledes. 28.fxe4 f4+ 29.Kxf4 Tf8+ 30.Ke5 Dh2+ 31.Ke6 Te8+ 32.Kd7 Lb5#

Et briljant parti! 0–1

Som nevnt over, var Tarrasch en mann av skråsikre utsagn. Men det var slett ikke alt han hevdet som var “vedtatte sannheter”. En slik sannhet var nok utsagnet om at siciliansk forsvar var dårlig, men derimot var det stor uenighet om hvor godt Tarrasch-forsvaret var. Det var også uenighet om hvor gode/dårlige “hengende bønder” var. Partiet over viser at Tarrasch også hadde rett på noen punkter – han forsto hengende bønder klart bedre enn Nimzowitsch.

Den dominerende spiller i det innledende spillet var 26-åringen Jose Capablanca, det cubanske sjakkgeniet. Etter de ti partiene i forgruppen sto han med hele åtte poeng, og virket som en sikker vinner. Riktignok gjensto det ti partier i vinnergruppen, men Capablanca syntes uhyre sterk. Dessuten var forspranget til de andre på halvannet poeng: 2.-3. Lasker og Tarrasch 6,5 poeng 4.-5. Aljechin og Marshall 6 poeng. Disse fem gikk til vinnergruppen. Den store skuffelsen var Rubinstein, som bare klarte 5 poeng og delt sjetteplass.

Vinnergruppen. Sittende: Lasker (til venstre) og Tarrasch. Stående (fra venstre): Aljechin, Capablanca og Marshall.

I første omgang av vinnerspillet spilte Lasker godt, og knappet litt innpå. Men det var fortsatt Capablanca som gikk mot seier etter 15 av 20 runder: 1. Capablanca 11 poeng, 2. Lasker 10 poeng 3. Aljechin 8,5 poeng.

I runde 16 tok Lasker en sterk seier med svart mot Aljechin. Avgjørende ble et sterkt tårntrekk.

Aljechin-Lasker, runde 16

Hvit truer mattangrep med Sg5-e6, men Lasker slår til først. 41…Td3! Truer å vinne tårn med Sd5-c3+, samt tårnvinst med Td1+ fulgt av Se3+. 42.Kc1 hjelper ikke på grunn av 42…Ta1+ 43.Kc2 Sb4 matt. Aljechin spilte derfor 42.Txd5, men måtte etter hvert gi tapt etter 42…Txd5.

Capablanca hadde spillefri i denne runden (det var jo fem deltakere i vinnergruppen). Dermed sto både han og Lasker med 11 poeng, men cubaneren hadde igjen fire partier mot Laskers tre. Det så fortsatt lyst ut for Capablanca.

Det var klart at partiet mellom Lasker og Capablanca i runde 17 (av 20) ville bli avgjørende. Lasker valgte overraskende avbyttevarianten i spansk. Mye har vært skrevet om psykologien i denne avgjørelsen – hvorfor velge en “remisåpning” når han måtte vinne? I ettertid har Laskers åpningsvalg fått status som en genistrek, og mange har gjort som han i situasjoner der man må vinne. I stedet for et raskt angrep, satser man på en langvarig stillingskrig, vel vitende om at dette vil tære på nervene til motstanderen. Motstanderen kommer også i en vanskelig situasjon. I kompliserte stillinger er det ikke så mye å tenke på – man får bare regne varianter og spille som best man klarer. Annerledes er det i rolige stillinger, der man kan velge mellom mer eller mindre aggressive planer. Ofte ender det med at man spiller alt for forsiktig – bevisst eller ubevisst tenker man at “remis er jo nok, så hvorfor ta noen sjanser”.

Emanuel Lasker – Jose Raul Capablanca
St Petersburg (17), 18.05.1914

1.e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.Lb5 a6 4.Lxc6 Avbyttevarianten i spansk er ikke kjent for å gi svart særlig problemer. Riktignok får hvit best bondestilling, men svarts løperpar kompenserer for dette. 4…dxc6 5.d4 exd4 6.Dxd4 Dxd4 7.Sxd4

Etter bare sju trekk er dronningene blitt byttet av. Er det slik man spiller på vinst i et avgjørende parti? 7…Ld6 8.Sc3 Se7 9.0–0 0–0 10.f4 Te8 11.Sb3 f6 12.f5!

Et dårlig trekk etter klassiske regler. Bonden på e4 blir svak, og svart får e5-feltet. Capablanca hadde en klassisk sjakkforståelse, og fordømte trekket. Lasker viser tegn på moderne, pragmatisk tenking. Trekket har også positive sider, særlig kontrollen over e6-feltet. Dette er viktigere enn ulempene. 12…b6 13.Lf4 Lb7 Et dårlig trekk. Capablanca innrømmet etter partiet at han hadde oversett planen Sd4-e6. 14.Lxd6 cxd6 15.Sd4 Tad8 16.Se6

Det er nå klart at hvit har fordel. Springeren på e6 er svært sterk. 16…Td7 17.Tad1 Sc8 18.Tf2 b5 19.Tfd2 Tde7 20.b4 Kf7 21.a3

Hvit har fordel, men svart kan yte hard motstand med kvalitetsofferet 21…Txe6 – som bemerket av Capablanca etter partiet. Cubaneren tør ikke å forandre stillingen på en slik drastisk måte – en typisk feil når man spiller for remis. 21…La8? Starten på en helt forfeilet plan. Det er bare hvit som tjener på at a-linjen blir åpnet. 22.Kf2 Ta7 23.g4! h6 24.Td3 a5 25.h4 axb4 26.axb4 Tae7 27.Kf3 Tg8 28.Kf4 g6

Svart er fryktelig passiv. Gradvis tar hvit kontroll over partiet, og jobber seg frem mot et avgjørende gjennombrudd. 29.Tg3 g5+ 30.Kf3 Sb6 31.hxg5 hxg5 32.Th3 Td7 33.Kg3 Ke8 34.Tdh1 Lb7 Alt er klart for nådestøtet…

35.e5! Gjennom å frigjøre e4-feltet for hesten på c3 blir hvits angrep uimotståelig. 35…dxe5 36.Se4 Sd5 37.S6c5! Vinner materiell, siden 37…Tc7 38.Sd6+ vinner løperen på b7. 37…Lc8 38.Sxd7 Lxd7 39.Th7 Tf8 40.Ta1! Kd8 41.Ta8+ Lc8 42.Sc5 og Capablanca ga opp partiet. 1–0

Dermed var ikke alt avgjort, for Capablanca hadde jo et parti til gode på Lasker. Men den unge cubaneren ble tydelig preget av tapet. Hvordan kunne han, den mest solide av alle mestere, tape i avbyttevarianten? Også i neste runde ble det tap for Capablanca, denne gang med hvit mot Tarrasch.

Dermed var det til slutt verdensmesteren Emanuel Lasker som gikk til topps i St Petersburg 1914, tidenes første kandidatturnering. Spillerne, rammen rundt og den dramatiske avslutningen gjør at dette fortsatt er en av historiens viktigste sjakkturneringer.

Sluttstillingen (18 partier for de fem første, 10 partier for de øvrige)
1. Lasker 13,5 poeng
2. Capablanca 13 poeng
3. Aljechin, 10 poeng
4. Tarrasch, 8,5 poeng
5. Marshall, 8 poeng
6.-7. Bernstein, 5 poeng
6.-7. Rubinstein, 5 poeng
8. Nimzowitsch, 4 poeng
9.-10. Blackburne, 3,5 poeng
9.-10. Janowski, 3,5 poeng
11. Gunsberg, 1 poeng

Under kan du spille gjennom partiene med kommentarer av Torstein Bae. Bruk pilene rett under brettet for å bevege deg fremover og baker i partiene. Velg parti i fliken “Games” rett under brettet.
_____________________________________________________________________________________
Vi har gunstig abonnementspris på New in Chess, verdens beste sjakkmagasin. Kjøp abonnement her.