En gledelig nyhet til alle sjakkinteresserte: I dag starter vi med faste spalter om forskjellige tema!

Våre spaltister er GM Kjetil A. Lie, FM Frode Urkedal, FM Kristian Trygstad, WIM Sheila Sahl, IM Torbjørn R. Hansen, WIM Silje Bjerke og IM Torstein Bae.  Alle disse vil skrive én spalte hver måned, slik at det kommer en ny spalte omtrent hver femte dag. Hver spaltist har et fast tema, som spenner fra åpningsspill til sjakkhistorie. Hva som er tema for de enkelte, vil bli avslørt utover i februar!

Først ut er Porsgrunns stormester Kjetil A Lie (bildet). Kjetil er regjerende norgesmester, og er kjent som en angrepsspiller av første klasse. Hans faste tema her på sjakkhuset.no vil være angrepssjakk – “i romantikkens verden”.

Kjetil tar i dag for seg to partier. Disse kommer under som tekst og diagrammer, og du kan også spille gjennom partiene i boksen som kommer til slutt.

Hvis du har kommentarer eller spørsmål til Kjetil, bruk kommentarfeltet eller send en mail til post@sjakkhuset.no. Så kan det godt være at du får svar av Kjetil i neste spalte.

I ROMANTIKKENS VERDEN

Kjære sjakkelsker!

Mitt navn er Kjetil Aleksander Lie. Jeg er 29 år, og ble i 2005 utnevnt til stormester i sjakk. Jeg lærte sjakk av min far, Gunnar, som igjen hadde lært det av min bestefar, Odd.

For meg startet sjakken for alvor i 1988, da jeg var 8 år gammel. Min far startet da Brattås sjakklubb, og for meg, mine brødre, og en haug av våre kompiser, ble mandag kveld en hellig kveld. Det ble etterhvert mye turneringsspill og trening, og litt etter litt ble jeg mer og mer bitt av basillen. I mine barneår var aldri teorilesning prioritert, og på den tiden var det heller ikke like viktig som idag. Jeg fikk mettet min sjakklige hunger gjennom spill med kompiser, brødre, far og mor, spill og oppgavetrening på Brattås sjakklubb, spill i Porsgrunn sjakklubb, treningssamlinger med Hans Olav Lahlum, og turneringsspill.

Sjakken fascinerte meg, og allerede på et tidlig tidspunkt fant jeg ut at angrepssjakk var tingen for meg. Man kan nok si at jeg alltid har hatt et slags romantisert forhold til sjakken. Jeg har ønsket å skape noe eget, noe vakkert, noe som ikke nødvendigvis bare gir meg selv stor glede, men som kanskje også kan glede andre. I mine øyne er sjakk et vakkert spill. Visst kan det gi mange frustrasjoner, men de gangene du virkelig føler du mestrer spillet, de gangene du føler deg som en sjakklig kunstner, da er sjakken sjelden vakker.

Da jeg ble spurt av ”Sjakkhuset” om å skrive en spalte på deres hjemmeside, så jeg dette som en fin måte å formidle mitt evige kjærlighetsbånd til sjakken. Mine spalter vil utkomme en gang hver måned, og tema for spaltene vil være ”I romantikkens verden”. Mitt mål er å ta leserne med på en reise inn i sjakkens himmelske verden, gjennom vakre offerkavalkader, kreative krumspring, og uortodokst og spennende angrepsspill. Jeg vil forsøke å gjøre spaltene så forståelige som mulig, slik at det treffer alt fra sjakkmestere til nybegynnere. Mitt håp er at spalten vil motivere og glede sjakkelskere, og at den kanskje til og med forfører noen som ennå ikke har oppdaget sjakkens ubestridelige skjønnhet.

Kjetil mot GM Peter Svidler

I hver spalte vil jeg først presentere en innledende artikkel, før jeg kommenterer et eller to partier som belyser temaet for spalten. I denne første artikkelen har jeg valgt å ta med to partieksempler som spiller en viktig rolle i forhold til å formidle min personlige beundring for det magiske sjakkspillet.

Jeg ser det som viktig å nevne at jeg aldri vil falle for fristelsen til å bruke sjakkprogrammer som Fritz eller Rybka i mine analyser av partiene i denne spalten. Jeg dedikerer denne spalten fullt og helt til praktisk og menneskelig sjakk, da sjakkprogrammer, i mine øyne, ødelegger den vakre og naturlige tilnærmingen til spillet. Det viktigste for meg er å formidle planer, temaer og personlige tanker rundt spillet som oppstår, og i så måte vil lange og kompliserte varianter ha liten prioritet. Om det skulle forekomme grove feil eller uklarheter i mine analyser og/eller synsinger, er det imidlertid bare å si ifra!

Det første partieksempelet er grunnleggende viktig fordi det har en legendarisk status i sjakkens verden. Partiet er historisk, ikke bare for sin blendende skjønnhet, men også fordi det ble fremhevet som et symbol på datidens endring i toppsjakkens geografiske dominans.

Det andre partieksempelet er av mer personlig karakter, og belyser på mange måter mitt forhold til sjakken. Kvalitetsmessig har jeg spilt mange partier som er langt sterkere, men partiets uortodokse og kreative tilsnitt står meg nært, og jeg synes temaet er viktig å ha med som et grunnleggende element for min personlige formidling.

Som seg hør og bør når vi snakker om romantisk sjakk, må franskmennene på banen. Det skal de også, i neste spalte. Det var franskmennene som på 1700-tallet, og begynnelsen av 1800-tallet dominerte sjakken, noe dere også får høre mer om i min første partianalyse under. Den litterære retningen ”romantikken” har faktisk sitt opprinnelige utspring i det franske ordet ”romance” som forklares som ”romansk fortelling”, og knyttes til ridderdiktningen på 1100-tallet. Og hva passer vel da bedre enn at en fransk ridder er i hovedrollen i neste spalte? Se frem til å oppleve sjakkens uante rikdom, i form av noe av det mer spektakulære sjakken har hatt å by på i moderne tid, i neste spalte. Imens håper jeg de to partiene under faller i smak!

Måtte sjakken bringe deg mange gleder!

Med vennlig hilsen
Kjetil Aleksander Lie

PARTI 1:
Adolf Anderssen – Lionel Kieseritsky
”Det udødelige parti”, London 1851

Historien bak det følgende partiet er at franskmennene på 1700–tallet, og langt inn på 1800–tallet hadde dominert sjakken. I 1851 tok engelske Howard Staunton, som i 1843 hadde beseiret franskmannen Pierre Saint-Amant i Paris, initiativ til å arrangere en turnering i London. Tanken var å bevise overfor engelskmennene, og verden forøvrig, at den franske dominans var endt.

Adolf Anderssen

Turneringen samlet verdens beste spillere, og seierherre ble den tyske matematiker Adolf Anderssen. Visst var den franske dominans endt, men trolig var Staunton fortsatt ikke helt fornøyd med at det var en tysker som stakk av med hederen. Den nevnte vinner, Adolf Anderssen, spilte samme året et fantastisk parti, som idag er kjent som “Det udødelige parti”. Etter den følgende maktdemonstrasjon å dømme, kan det ikke bare ha vært matematiske beregninger å finne i Anderssens repertoar. Mannen var nok helt klart en ekte sjakkromantiker, med sansen for det estetiske. Se og nyt!! :-)

1.e4 e5 2.f4 Kongegambit er en sjelden gjest i dagens toppsjakk, mye grunnet overanalyserte stillinger som viser at sunnheten ikke er tilstrekkelig. På denne tiden, uten sjakkprogrammer tilgjengelig, var derimot åpningen svært populær. Hvits tanke er å skape ubalanse i stillingen, ved å gi en bonde for rask offisersutvikling og sterkt sentrumsspill. 2…exf4 3.Lc4 Løperne tar en aktiv rolle, og peker mot svarts svake punkt på f7. 3…Dh4+ 4.Kf1 Normalt sett er det kjent som en synd å ikke rokere, da kongen ellers vil bli svært så utsatt. I kongegambit ser man imidlertid ofte at kongen begir seg ut på uvanlige vandringer, da han til gjengjeld får offiserene raskt på banen. 4…b5 Et motoffer, for å kjøpe tid, og lede løperen vekk fra sin gode posisjon. 5.Lxb5 Sf6 6.Sf3

Vi ser her at hvit tjener tid på å få ut brikkene mens han truer svarts deplasserte dronning. 6…Dh6 7.d3 Sh5 8.Sh4 Hvit hindrer svarts trussel, Sg3+, samtidig som springeren kan finne en aktiv rolle på f5. 8…Dg5 9.Sf5 Hvis vi nå tar oss tid til å kikke litt på denne stillingen, så ser vi at det er mye rart som har skjedd. Normalt sett bruker begge spillere tiden på å få ut springere og løpere, ta kontroll i sentrum, og få kongen i sikkerhet. Her er det imidlertid fullt kaos!! Hvit har klart best utvikling, semtrumskontroll og bondestruktur, men han har en konge som står litt feil. Svart har i tillegg den fordel at de hvite offiserene er noe utsatt. I slike ubalanserte stillinger, blir partiene ofte avgjort på brutalt vis.

9…c6 10.g4!? Meget interessant spilt av Anderssen! Istedenfor å flytte sin løper, truer han bort svarts springer. 10…Sf6 10…cxb5!? 11.gxh5 var også en mulig fortsettelse, hvor svart nå har fått løperparet, som er en fordel i en åpen stilling som denne. 11.Tg1! Dette er et meget sterkt trekk av Anderssen, som her for alvor viser sin sans for angrepsspill! Hans plan er å ofre løperen for så å plage svarts utsatte dronning. 11…cxb5 12.h4 Dg6 13.h5 Dg5 14.Df3

Den svarte dronning har sluppet opp for ledige felter, og svart må gjøre noe med trusselen Lxf4. 14…Sg8 Skaper en vei for dronningen, men se nå på svarts offiserer! Løpere, springere og tårn, alle som en er de plassert i garasjen! Hvit har her flott kompensasjon for den ofrede offiser, i form av aktive brikker. 15.Lxf4 Df6 16.Sc3 Dette er sjakk på sitt beste, spør du meg! Total ubalanse!! 16…Lc5 Endelig begynner svart sin offisersutvikling. Imidlertid viser det seg raskt at det er for sent… 17.Sd5!

Her kommer tungskytset! Den svarte majestet burde nå, mildt sagt, føle seg utrygg. Legg særlig merke til hvits stolte springere!! 17…Dxb2 18.Ld6!! Et fantastisk trekk, som en gang for alle viser Anderssens sans for det spektakulære. 18…Lxg1 18…Dxa1+ virker veldig naturlig, da det tar et tårn med sjakk, men etter 19.Ke2! Dxg1 blir svart spunnet inn i et vakkert mattnett. 20.Sxg7+ Kd8 21.Lc7# En nydelig variant! 19.e5!!

Nok et kølleslag fra Anderssens hånd! Dronningen avskjæres fra sitt forsvar av g7. 19…Dxa1+ 20.Ke2 Sa6 Spilt for å dekke opp for varianten med Sxg7+ fulgt av Lc7 matt. Anderssen trekker nå opp nok en genistrek fra sin hatt, i form av et blendende dronningoffer!! 21.Sxg7+ Kd8 22.Df6+!! Svart har ikke annet valg enn å ta imot… 22…Sxf6 23.Le7#

Et mesterverk av de sjeldne, og noe å strebe etter for enhver…. :-) 1–0

PARTI 2:
IM Ferenc Berkes (2521) – Kjetil A. Lie (2388)
Reykjavik Open 2002 (2), 08.03.2002

Det følgende partiet ble spilt på Island i 2002. Min motstander var den unge, fremadstormende, og meget sympatiske Ferenc Berkes, som idag er superstormester og sekundant for Peter Leko. Partiet er interessant fordi det viser at sjakk ikke er noe så enkelt som at man kan telle poeng. Alle sjakkbrikker har en relativ verdi, utifra stillingens natur. Vi kjenner regler som at i en åpen stilling er løperen bedre enn springeren, mens i en lukket stilling er springeren bedre enn løperen. Det finnes imidlertid ingen enkle, oversiktlige regler på når lette offiserer kan være vel så bra som tårna. Enhver stilling lever sitt eget liv, og det gjelder å finne mulighetene for å bryte med de skrevne regler. Jeg vil aldri glemme dette partiet, fordi det er slike uvanlige krumspring som gjør sjakken så fascinerende for meg.

1.d4 Sf6 2.c4 c5 En invitasjon til Benoni, en åpning som står mitt hjerte nært fordi det inviterer til ubalanserte stillinger. 3.d5 Hvit kan spille andre trekk som 2.Sf3, 2.e3, eller 2.dxc5, men alle er langt mindre ambisiøse, og gir svart enkelt spill. 3…e6 Det er viktig å ta opp kampen om sentrum, slik at svart ikke blir presset for langt tilbake. 4.g3 En anerkjent fortsettelse, om enn ikke den mest brukte. Jeg vil raskt vise hvits mest brukte spilleoppsett, og forklare så smått poengene i disse stillingene. 4.Sc3 er det mest spilte. 4…exd5 5.cxd5 d6 svart stopper bonden fra å komme til d6, og åpner for hvitfeltsløperen. 6.e4 g6 svart vil ha løperen i den lange diagonalen, for å presse mot dronningfløyen. 7.Sf3 Lg7 8.h3 for å hindre Lg4, et trekk svart gjerne vil spille fordi hans hvitfeltsløper ofte får vanskelig for å finne et godt felt. (8.Le2 er også mulig, men da spiller svart 8…a6 for å spille b5 9.a4 for å hindre b5, og nå 9…Lg4 med en fin stilling.) 8…0–0 9.Ld3 Sbd7 10.0–0

og her spiller svart gjerne på planer som å sette tårnet på e8, prøve å gjennomføre bruddet b5, og ta kontroll over feltet e5 med sine offiserer. Hvit vil utfordre svarts kontroll over e5, og hindre svarts spill på dronningfløyen gjerne med a4. 4…exd5 5.cxd5 d6 6.Lg2 g6 Dette er vik tig for benonistillingene. Svart søker sin løper til den lange diagonalen, hvor den jobber mot hvits dronningfløy. Vi skal i partiet se hvor viktig dette er for svarts spill. 7.Sc3 Lg7 8.Sf3 0–0 9.0–0 Sunt åpningsspill så langt, i motsetning til det vanvittige partiet til Anderssen. For svart handler det nå om å ta kontroll over feltet e4, slik at hvit ikke får spilt sin ønskede plan med e4-e5. Svart vil dessuten ofte søke motspill på dronningfløyen ved å forsøke å spille b5. Hvits plan er å ta opp kampen med svart på begge arenaer, og han gjør det ved å stille offiserene inn mot sentrum, samt ved å spille a4 så fort svart spille a6, for å hindre b5. 9…Te8 10.Lf4 Se4 En av flere mulige fortsettelser for svart, og en som innebærer skarpt spill. 11.Sxe4 Txe4 12.Sd2 Tb4!? Tårnet blir her veldig utsatt, men poenget er uansett å ofre det for ubalansert spill! 13.a3 Txf4!

Svart gir tårnet for løperen, og får til gjengjeld aktivt spill med sin sterke løper. 13…Txb2 14.Sc4 er veldig godt for hvit. 14.gxf4 Lxb2 15.Tb1 15.Ta2 beholder bonden, hvoretter svart spiller 15…Lg7 og har kompensasjon for det ofrede tårnet, fordi svartfeltsløperen er så sterk, og stillingen er så solid. 15…Lxa3 Løperen blir fort utsatt her, men nå har i alle fall svart to bønder for den ofrede kvaliteten, og ubalansen er der i høyeste grad. 16.Se4 f5 Dette gir springeren et fint felt på e6, men det ville være verre å la den stolte gamp peke mot f6 og d6. 17.Sg5 Lb4 For å frigjøre løperen fra dekningen av b7, samtidig som svart kan begynne å tenke på a5-a4-a3-a2-a1. Hvit må med andre ord gå til angrep! 18.Tb3 Et viktig trekk å merke seg, i form av et såkalt “swinging rook”. Tårnet planlegger å svinge seg over til kongefløyen, for å angripe svarts konge, og svart må nå føre sine styrker i samme retning, i håp om å komme kongen til unnsetning. 18…Sd7 19.Se6 Df6 20.Te3 Sb6 Hvit gikk bort fra å angripe kongen direkte, da svart hadde sine forsvarsressurser, og plantet istedet en faretruende springer på e6. Etter hvits neste trekk virker svart å være i store problemer, men heldigvis for meg hadde jeg allerede forutsett fortsettelsen, og konkludert med at de gjenværende brikkenes verdi i denne stillingen langtfra er så enkel som å telle poeng. 21.Sc7

Truer tårnet, og Te8+, som virker lovende for hvit. 21…Ld7!! Dette var mitt poeng! Jeg ofrer mitt andre tårn i partiet, og fortsatt er det langtfra klart hva godt det fører med seg. Poenget er at svarts stilling er veldig solid, og i et fremtidig perspektiv vil de tre fribøndende pådronningflø yen bli svært vanskelige å stoppe. Hvit må dermed igjen ta sikte på å åpne stillingen mot svarts konge, for ikke å bli utsatt for bøndenes parademarsj. 22.Sxa8 Sxa8 23.Te6! Min motstander er også oppmerksom på stillingens natur, og at aktivitet er langt viktigere enn telling av poeng. 23…Df8! En nybegynner som ser dette partiet vil, med rette, tenke at noe er galt. Tror spillerne at løpere og springere er bedre enn tårn tro?? Poenget er igjen at svart må holde stillingen så solid og lukket som mulig, i håp om at hans langsiktige fordeler, i form av fribøndene, vil avgjøre. 23…Lxe6 24.dxe6 og hvit burde vinne, da hans hvitfeltsløper er meget sterk, og bøndene på dronningfløyen vil falle som fluer.

24.h4 Planen er å bryte opp kongefløyen med h5! 24…Sc7 25.Te3 Hvit kan ikke lenger la tårnet stå, da svart nå kunne gi springeren istedenfor løperen. 25…a5 Den første bonde starter sin marsj! 26.h5 Df6 27.hxg6 hxg6 28.Tg3 Hvit har klart å lage en potensiell svekkelse rundt svarts konge, men ennå er det lang vei før det blir avgjørende. Stillingen er altfor ubalansert til å si hvem som står best, men jeg husker jeg likte den svarte stillingen, da svart har langt mer dynamiske muligheter enn hvit. 28…Sb5 Springeren kan herfra gå til d4 og c3, noe som fort kan bli truende for hvit. 29.Lf3! Et godt trekk, som gir hvit muligheter som Lh5 og Kg2 fulgt av Th1. 29…Sc3 30.Dd3

30…Kg7?! Jeg husker jeg angret litt på dette under partiet. Hverken hvit eller svart har råd til luksustrekk, og her burde jeg nok heller forsøkt å gå med a-bonden. 31.Kg2 Le8 Igjen blir jeg nok kanskje litt for profylaktisk, som man sier på sjakkspråket. Jeg tenker forsvar først. Jeg burde nok fortsatt forsøkt a4, og bedt hvit vise sine planer. 32.Th1! Hvits styrker bygger seg opp nå, og det kan virke prekært for svarts majestet. 32…Lf7 33.Th5 Truer Txf5! 33…Kf8 34.Th7 a4 Bedre sent enn aldri. :-) 35.Tgh3 a3?

Her ble jeg plutselig litt for uforsiktig. Stillingen er meget komplisert, så det er fort gjort å gå feil. Jeg burde istedet forsøkt Kg8, som ville gitt en fortsatt uklar stilling. 35…Kg8! 36.Th8+ Dxh8 37.Txh8+ Kxh8 med en artig stilling hvor det føles som remis er nærliggende, i form av evig sjakk mot svarts konge. 36.De3? Heldigvis for meg, gir min motstander meg en ny mulighet til å spille det rette trekket! Vi hadde begge dårlig tid på dette tidspunktet, det skal sies, og i tillegg var nok begge rystet over det uvanlige spillet vårt så langt :-) 36.Th8+! ville vunnet, til tross for at jeg under partiet trodde at 36…Lg8 ville holde. I etteranalysene fant vi imidlertid raskt 37.De3! som vinner på direkten! Det trues Txg8+ fulgt av De8+, som vinner for hvit. Bare prøv selv, så skal du se!! :-) 36…Kg8!= DER fant jeg det!! 37.Th8+ Dxh8 38.Txh8+ Kxh8 En morsom stilling!! Hvit har dronning mot løper, springer og to bønder. Med tårna borte fra angrepet, er den stakkars dronningen nå helt alene, og det beste hvit kan håpe på er remis ved evig sjakk. 39.De7 Kg7 40.Dxd6! Etter dette har hvit remisen innen rekkevidde! 40…a2 41.De5+ Kh7

42.Df6?? Ajajajjjj…. Min motstander var nok litt for sikker på remis her, og glemte at stillingen fortsatt er langtfra elementær. 42.Dc7!= var det rette og viktige trekket, for å kunne sjakke på e5 idet svart spiller Kg7. 42…Kg7 43.De5+ med remis 42…Kg8! Nå mister dronningen kontroll over e5-feltet, og da er plutselig alt håp ute. 43.Dd8+ Kg7 44.Da8 Sxd5

Det viktige sluttpoenget, som sikrer meg seieren!! Min motstander ga opp, fordi han ikke kan ta bonden på a2, da jeg i så fall spiller Sxf4+ fulgt av Lxa2. Om hvit flytter kongen, er planen min enkelt og greit å sette springeren på f6, og løperen på c3, for så å ta ny dronning. Han kan ikke gjøre noe for å hindre dette. Et mildt sagt komplisert parti, og et godt bevis på at sjakk er et fascinerende spill!! 0–1
_________________________________________________________________________
Under kan du spille gjennom de to partiene med Kjetils kommentarer.