Vi forsetter vår serie med nye, månedlige spaltister. I dag er turen kommet til Kristian Trygstad (31), som skriver om dynamisk sjakk. Kristian er blant landets beste sjakkspillere, og han har i mange år vært en viktig brikke på Oslo Schakselskaps elitelag. På privaten er han utdannet jurist, og jobber for tiden som advokat i Oslo.
Les også de fire første spaltene:
I romantikkens verden med Kjetil A. Lie
Bli en vinner med Torbjørn R. Hansen
Kort rokade med Frode Urkedal
På gjengrodde stier med Torstein Bae
Under følger Kristians første spalte. God fornøyelse!
.
.
DYNAMISK SJAKK: SVAKE FELTER
Hei!
Jeg heter Kristian Trygstad, og dette er min nye spalte her hos Sjakkhuset. Temaet for spaltene mine vil være dynamisk sjakk, og jeg bestemmer selv hva som passer under den overskriften. Målet med spaltene mine er å vise hvordan man kan gjøre sjakk vanskelig for motstanderen og tvinge ham eller henne til å tenke selv. Svært få av oss er så gode sjakkspillere at vi aldri gjør feil, og også på norsk elitenivå er det mange partier som avgjøres av at en av spillerne tvinges inn i stillinger han eller hun ikke føler seg hjemme i.
Håpet mitt er at alle – fra ferske sjakkspillere til hobbyspillere og videre til mesterspillere – skal kunne ha utbytte av å lese spaltene mine. Jeg vil derfor ta for meg temaene på en grundig måte samtidig som jeg skal prøve å legge igjen noe snacks til de av dere som kan en del sjakk fra før.
I denne første spalten vil jeg ta for meg temaet svake felter, og for å ha sagt det med en gang – pass dere for de feltene!
Et ”svakt felt” er et felt det er vanskelig å dekke så godt som man ønsker. I utgangsstillingen er for eksempel feltet f2 svakt for hvit fordi det bare er kongen som dekker feltet, og kongen bør ikke brukes til å dekke felter… Tilsvarende er feltet f7 svakt for svart fordi det bare er den svarte kongen som dekker feltet.
Mange åpninger har som mål å ta kontroll over svake felter. Et illustrerende eksempel er fransk forsvar hvor svart setter seg opp med bønder på e6 og d5 og dermed bruker e- og d-bøndene til å ta kontroll over diagonalen fra a2 til g8. Ved å sperre denne diagonalen gjør svart det vanskelig for hvit å spille løperen til c4 for å angripe det svake feltet f7.

Faren er imidlertid ikke over selv om hvit får gardert f2 og svart får gardert f7. Nye svake felter kan dukke opp, og dermed også nye problemer. I dag skal jeg vise hvordan feltet d6 kan bli veldig svakt for svart i siciliansk åpning. Samtidig håper jeg å vise hvordan et svakt felt for motstanderen din kan være et sterkt felt for deg. Slike felter er altså verdt å jakte etter!
I begge partieksemplene mine spiller hvit det såkalte Grand Prix-angrepet. Denne varianten gir kanskje ikke hvit noen fordel ved beste spill fra svart, men den gir svart helt andre utfordringer enn de han møter i åpen siciliansk. Siciliansk er en skarp åpning, og svartspillere som spiller siciliansk er ofte godt forberedt på hovedvariantene. Hvitspillere som ønsker å få partiet over i sitt spor, må derfor lete etter alternativer.
Før vi setter i gang understreker jeg at dette ikke er noen åpningsartikkel. Etter at jeg hadde holdt noen leksjoner på NTG for en del år siden, husker jeg at Simen Agdestein rev seg i håret fordi jeg hadde brukt én time på å vise hvordan hvit kunne vinne flotte partier i Grand Prix-angrepet. Den timen hadde inspirert flere av Simens elever til å begynne å spille denne varianten – de fulgte kanskje ikke like godt med i timen etter da jeg viste hvor mye hvit kan lide hvis Grand Prix-angrepet trekkes frem mot en godt forberedt motstander. Jeg ble aldri spurt om å undervise på NTG igjen, men jeg håper at jeg nå har gardert meg nok til at jeg får sjansen igjen her for Sjakkhuset :-)
Kristian Trygstad (2314) – Trond Romsdal (2215)
NM-finalen for lag 2006, runde 2
Dette partiet ble spilt i NM-finalen for lag i 2006 i matchen mellom OSS og Tromsø. Trond Romsdal er en av de sterkeste sjakkspillerne i Nord-Norge, og han er en av drivkreftene bak sjakksatsningen i Tromsø frem mot OL 2014. Trond er en solid spiller, men i dette partiet fikk jeg partiet over i baner jeg kjente best 1.e4 c5 2.Sc3 Ingen Najdorf i dag… 2…Sc6 3.f4 g6 4.Sf3 Lg7 5.Lb5

Hvits plan er nå å spille Lxc6 og gi svart en dobbeltbonde. Svart hindrer det med sitt neste trekk samtidig som han øker kontrollen over de svarte feltene i sentrum 5…Sd4 6.Ld3 Dette trekket er litt uvanlig. (Vanligvis spiller hvit 6.Sxd4 cxd4 7.Se2 og her spiller svart ofte 7…e6 som blant annet hindrer 8.d3 på grunn av 8…Da5+ som vinner en offiser. Hvit spiller derfor ofte 8. Ld3.) Etter at hvit spiller 6. Ld3, må svart være litt forsiktig. Denne gangen var ikke Trond Romsdal helt på høyden og spilte det naturlige trekket 6…e6 men da ventet en ubehagelig overraskelse: 7.Sxd4 cxd4 og nå er vi over i den andre varianten hvis hvit spiller 8. Se2. Jeg hadde imidlertid en ubehagelig overraskelse på lur. 8.Sb5

Au! Svart har ikke lyst til å la hvit få spille Sd6+ fordi hvit da ødelegger rokaden til svart, og springeren er plagsomt nær svarts konge. Det er imidlertid ikke helt lett for svart å dekke d6-feltet. En av de reglene som jeg synes at gjør sjakk spennende, er at bøndene går fremover, men slår på skrå. Det betyr at bønder er sterkest når de står ved siden av hverandre fordi de kontrollerer feltene foran seg. Når en bonde flyttes fremover, fjernes samtidig kontrollen over noen av feltene på brettet. Her har svart flyttet både c- og e-bonden, og ingen av de dekker d6. I tillegg har han satt løperen i den lange diagonalen slik at heller ikke den kontrollerer d6.
8…d6 8…d5 dekker d6 med dronningen, men støter på andre problemer: 9.e5 og hvit er igjen klar til å hoppe inn på d6 samtidig som bonden på d4 henger. Etter 8.-d6 ser det ut til at svart har tatt kontrollen over d6-feltet, for hvordan kan hvit angripe feltet med andre brikker enn springeren? 9.c3 En fiks måte å utvikle seg på 9…dxc3 10.dxc3 og nå er dronningen klar til å øke presset mot d6 10…Sf6 10…Se7 er en instruktiv feil fordi 11.Sxd6+ viser at d6 ikke var så godt gardert likevel. 11…Dxd6 12.Lb5+ vinner dronningen fordi springeren på e7 hindrer 12.-Ke7 som går ut av sjakken og samtidig dekker dronningen. 11.Lc2 Svart hindret Sxd6+, men problemene hans er ikke over. Hvit truer nå bonden på d6, og den er ikke lett å dekke.

11…Ke7 Svart valgte å dekke bonden med kongen. Hvits press mot den svake d-bonden førte altså til at svart mistet muligheten til å rokere. Stillingen er nå god for hvit fordi svart må bruke mange trekk på å få kongen i sikkerhet. I partiet brukte jeg initiativet til å flytte brikkene nærmere svarts konge 12.De2 a6 13.Sd4 Dc7 14.0–0 Te8

15.e5 Det er på tide å åpne linjer og diagonaler rundt den svarte kongen! 15…dxe5 16.fxe5 Sd7 17.Df2 Sxe5 18.Dh4+ Kf8 19.Dxh7 f5 I en vanskelig stilling kollapser svart. 20.Lh6

Hvit truer 21. Dh8+ fordi løperen på g7 er bundet. Svart har ikke noe fornuftig forsvar fordi det planlagte 20.-Sf3+ 21. Sxf3 Ld4+ med avdekker på hvits dronning ikke går da g7-løperen er bundet. Derfor ga svart opp. 1–0
I dette partiet så vi et eksempel på hvordan en trussel om å hoppe inn på d6 kan gi svart problemer. Svart klarte å ta kontroll over feltet, men det gikk på bekostning av koordinasjonen hans og han fikk aldri ut brikkene. I det neste eksemplet bruker hvit mer brutale metoder for å sikte seg inn mot d6.
1.e4 c5 2.Sc3 Sc6 3.f4 g6 4.Sf3 Lg7 Så langt samme variant som sist. Et interessant alternativ her er 5.a3

Når dere ser dette trekket, håper jeg dere spør dere selv om hvorfor dette kan være interessant. Åpningstrekkene skal brukes til å utvikle brikker – ikke til å flytte randbønder. Hva er det egentlig hvit vil? Jo, han vil spille b2-b4 og utfordre svarts kontroll over sentrum. Får hvit byttet sin b-bonde mot svarts c-bonde, blir det lettere for hvit å ta full kontroll over sentrum med d2-d4.
Første gang jeg så denne planen, var jeg skeptisk. Jeg ble imidlertid litt mer positiv etter å ha lest den glimrende boka “Bent Larsen – 50 udvalgte partier” hvor Bent Larsen på en instruktiv måte kommenterer noen av sine beste partier. Boka og måten Bent Larsen deler sin sjakkforståelse på er vel verdt en titt – også for fremadstormende juniorer. I et av partiene skriver Bent Larsen om sin favorittvariant med et tidlig b4-trekk i Birds åpning (1.f4), og han forklarer hvordan han har brukt trekket til å ta kontroll over sentrum. Kan Bent Larsen, kan vi også!
5…e6 Dette er et fullt spillbart trekk, men svart må spille nøyaktig. Andre muligheter er 5…d6 og 5…a6. 6.b4 Hvit fortsetter med planen sin og tar opp kampen om d4-feltet. At svart kan vinne en bonde, er hvit ikke redd for fordi hvit da får angrepsmuligheter mot….jada, det svekkede d6-feltet. 6…cxb4 En viktig og instruktiv variant er 6…Sxb4. Svart prøver å brukte taktikk for å vinne bonden på en mer fordelaktig måte. 7.axb4 cxb4 Springeren er bundet på grunn av tårnet på a1… 8.Sb5 – men hvit nekter å samarbeide! 8…Lxa1 9.c3 Nøkkeltrekket. Svart har nå problemer med å redde løperen på a1 uten å slippe hvit inn på d6 med ødeleggende kraft. 9…bxc3 Svart har andre muligheter, men stillingen er vanskelig for ham 10.La3 enda en offiser sikter seg inn mot de svekkede svarte feltene rundt svarts konge. Svart klarer nå ikke gardere alle truslene, for eksempel 10…Lb2 (10…cxd2+

11.Ke2 Jeg elsker denne typen trekk. Hvit lar være å ta igjen og setter kongen på et hvitt felt så svart ikke kan spille Da5 med sjakk. Svart kan ikke dekke alle truslene.) 11.Sd6+ Ke7 12.Sf5+ dobbeltsjakk! 12…Ke8 [12...Kf6 13.e5+ Kxf5 14.Ld3+ Kg4 15.Sg5+ Kxf4 16.Df3+ Kxg5 17.De3+ Kh5 18.Le2+ Kh4 19.Df4#

Det er lett å finne matter når man får hjelp av computere :-)] 13.Sg7#. Jeg er ganske sikker på at svarts beste trekk er 6…b6. Svart nekter å la seg distrahere av hvits plan og opprettholder kontrollen over d4-feltet. 7.axb4 Sxb4 8.La3

Hvits løper sikter seg inn i diagonalen a3-f8. Snart kommer skumle ting til å skje på d6! 8…Sc6 Et alternativ er 8…Lf8 9.Sb5 a6 (9…Sc6 går over i den andre varianten) 10.Db1 Sxc2+ (10…axb5 holder ikke: 11.Lxb4 Txa1 12.Dxa1 og det er krise i den lange diagonalen) 11.Dxc2 axb5 12.Lb2 Txa1+ 13.Lxa1 f6 14.Lxb5 og hvit har god kompensasjon for bonden] 9.Sb5 Et trekk som dette trenger man ikke regne på. Svart kan ikke tillate Sd6+, og han får derfor ikke tid til å ta med seg tårnet på a1. 9…Lf8

10.Ld6 Enda et viktig trekk. På grunn av trusselen 11. Sc7+ må svart slå løperen 10…Lxd6 11.Sxd6+ og hvit har meget gode angrepssjanser.
Det var alt for denne gang. Jeg håper jeg har gitt dere en idé om hvor mye pine svake felter kan medføre, og hvor mye glede motstanderen kan ha ved å sikte seg inn mot dem. Samtidig har jeg kanskje vist dere at man kan spille spennende sjakk uten å gå inn i de lengste teorivarientene. Vi ses!
Under kan du spille gjennom partiene med Kristians kommentarer. Bruk pilene rett under brettet for å bevege deg fremover og bakover i partiene. Velg parti i fliken “Games” rett under brettet.
_____________________________________________________________________________________
Mastering Positional Chess er en splitter ny bok fra New in Chess. Les mer og kjøp boken her.

Fin spalte! Tror du Grand Prix-angrepet er et godt valg på nivå ca 1600? Eller bedre å lære seg hovedvarianter mot sicilliansk?
Hei,Einar!
Takk for hyggelig tilbakemelding!
Jeg tror Grand Prix-angrepet er et godt alternativ på mange nivåer, også rundt 1600. Lærer du deg Grand Prix-angrepet, vil du lære mye om angrepssjakk, og du vil ha en åpning du kan spille uten for mye forberedelser. Men jeg anbefaler deg å variere og å spille åpen siciliansk også. Det er like spennende stillinger, og jeg tror man bør spille de stillingstypene av og til for variasjonens skyld… Så ta en titt på Grand Prix-angrepet, men prøv å spille andre varianter i tillegg!
[...] min forrige spalte så vi på betydningen av svake felter, og hvorfor man skal passe seg for å svekke sin egen [...]