For noen dager siden kunne du lese Kjetil A. Lies spalte “I romantikkens verden” her hos Sjakkhuset. I dag bringer vi en ny spalte: “Bli en vinner” av Sjakkhusets egen Torbjørn R. Hansen.

Torbjørn er internasjonal mester i sjakk og tidligere trener for Magnus Carlsen.

Torbjørn vil i sine månedlige spalter ta for seg praktisk sjakk, med tips for hvordan du kan bedre resultatene dine når du spiller. Denne månedens tema er hvordan du kan kjempe videre og svindle din motstander selv om du har en dårlig stilling.

Torbjørns spalte inneholder to partieksempler, disse kan du også spille gjennom med kommentarer nederst i artikkelen.

BLI EN VINNER

Jeg regner med at du har tapt en del sjakkpartier. Skyldes tapene at motstanderen din spilte så utrolig godt? Antagelig ikke. Som regel taper man fordi man gjør en utrolig blemme eller kanskje man kommer i en rasende tidsnød. Noen ganger kan det være fordi du glemte å tenke på hva motstanderen planlegger mens andre ganger taper du fordi du ofret ukorrekt. Jeg tipper at bare noen få av partiene du har tapt skyldes at motstanderen din spilte så genialt. Jeg har samlet de tapene hvor jeg virkelig har blitt utspilt i en database. Jeg har tapt utrolig mange ganger, men det er ikke mange partier i denne databasen. Nei, tapene våre kommer nok av at vi gjør noen grove tankefeil. Jeg tipper at dersom du kunne luket bort alle tankefeilene og isteden tenkt på riktig måte under partiene ville du vært et par hundre ratingpoeng bedre. Minst! 

Jeg kommer til å ta for meg en rekke temaer i denne spalten framover. Alt fra tidsbruk og hvordan man bør forberede seg, til hvordan man regner varianter eller tar posisjonelle beslutninger. Jeg starter med et ganske underholdene tema, nemlig det å kjempe til siste slutt. Man kan få mange flere poeng ved å lære seg å gjøre vinstføringen litt trøblete for motstanderen.

Slaget er tapt – svindleren i deg våkner
Det kommer antagelig ikke som en overraskelse på deg at det er veldig vanskelig å slå en stormester. Normalt vinner stormesterne bare på grunn av sin overlegne kunnskap, men noen ganger kan man være så heldig og dyktig at man klarer å få en av dem ut på glattisen. I en tapt stilling går som regel den jevne klubbspiller ned som en sekk. En stormester derimot må du slå gang på gang før han gir seg. Du har kanskje vært på tivoli og spilt det spillet der du står med en svær klubbe og skal slå ned padder som hele tiden popper opp av forskjellige hull. Du slår og slår, men de froskelignende skapningene gir seg aldri. Slik oppfører stormesterne seg også.

Når det gjelder å kjempe hardnakket i vanskelige stillinger har de aller fleste mye å lære av stormesterne, og antagelig handler det mye om selvdisiplin og å fortsette å regne selv om noe har gått galt. Jeg har erfart at det som regel skal mer enn et tabbetrekk til for å tape et parti. Har motstanderen en klar fordel må du bare unngå å gjøre flere tabber og du vil sannsynligvis klare deg fint. Motstanderen din kommer til å gjøre en feil!

Klar fordel er én ting - slike stillinger kan du klare å vri deg greit unna. Men når det er stillinger som er kliss tapt uansett hvordan du vrir og vender på brettet har du et større problem. Da må du inn i svindlemodus og hjelpe motstanderen din til å gjøre feil. Faktisk er det ofte de samme spillerne som gang på gang svindler motstanderne. Det er nemlig en kunst å svindle og det er ikke alle som kjenner hemmeligheten. 

I 1978 utga Simon Webb kanskje den aller beste sjakkboken jeg noen gang har lest, nemlig Chess for Tigers. Boken er annerledes enn de fleste andre sjakkbøker siden den har stort fokus på det praktiske spillet. Mitt favorittkapittel heter i den danske utgaven “Lykken står den kække bi”. Kapittelet handler om hvordan man skal lure seg unna i tapte stillinger. Vi snakker om en oppskrift på hvordan man skal svindle.

Vær objektiv
Man kan bare svindle i stillinger som er tapte. Derfor er det utrolig viktig å kunne innse at stillingen faktisk er tapt. For det første er det jo galskap å forsøke å svindle når man står likt eller litt bedre. Og for det andre er det viktig at man må lete etter svindler med en eneste gang man innser at stillingen er tapt. Dersom du venter med å komme i svindlemodus vil antagelig fellene du legger være barnemat å lure seg unna. Det vil simpelthen bli altfor forutsigbart. 

Jeg er god til å svindle. Med andre ord har jeg et talent for å få elendige stillinger. For et par år siden ofret jeg ukorrekt i åpningen og det hele ebbet ut i følgende begredelige stilling.

Torbjørn R. Hansen - Peter Skovgaard
Politiken Cup, 2008

 

 

Hvit ligger blank offiser under og stillingen er selvfølgelig tapt. Jeg kunne gitt opp med god samvittighet, men jeg øynet et lite håp, for jeg hadde oppdaget en mulighet for motstanderen min til å tråkke feil.

Det er selvfølgelig fristende for han å bytte ut så mange brikker så mulig, så 30…Txg6 er en naturlig fortsettelse. En overraskelse vil da vente han. Hvit kan nemlig spille 31.Txe7+ Kxe7 32.Sxg6+ Kd7 33.Sxh8 og jeg har vunnet tilbake offiseren. Selv om sjansen var liten for at han skulle gå i denne fella forsøkte jeg å vurdere det sluttspillet som ville oppstå. Han ville antagelig fortsette med 33…Le4 for å vinne bonden på f5. Ok, så i beste fall kan jeg få et sluttspill med bonde under. Mitt beste trekk vil da antagelig være å sette bøndene på dronningfløyen på svarte felt slik at de ikke kan trues av løperen. Med bøndene på svart har jeg en rimelig god sjanse til å få en blokade.

Optimistisk spilte jeg derfor:  30.c3! Etter et par nervepirrende sekunder klemte motstanderen min til med 30…Txg6?? og tenkte antagelig “Hvorfor i huleste gir han ikke opp, denne frekke nordmannen?” Med tilsvarende tyngde spilte jeg 31.Txe7+! og jeg tittet opp på et sjokkert ansikt. Ergerlig spilte han 31…Kxe7 32.Sxg6+ Kd7 33.Sxh8 Le4. Springeren min har en utsatt posisjon på h8, så det er tryggest å vende snuta hjemover. 34.Sg6 Lxf5 35.Sf4 Stormen har roet seg og vi har fått sluttspillet jeg drømte om. Vi ser nytten av 30.c3 og hvit har dermed gode remissjanser.  35…Le6

 

 

 36.a3 Jeg har fått alle bøndene på svart og det er veldig vanskelig for min motstander å gjøre framskritt. Jeg husker jeg fantaserte et øyeblikk om at jeg kunne ta med meg helpoenget hjem (noen ganger har min optimisme ingen grenser). Jeg måtte kjempe en lang stund for å redde remisen, men jeg lyktes til slutt. Remisen var klar etter 69 trekk. ½–½

Selv om motstanderen min var i overkant samarbeidsvillig i dette partiet, kan man likevel lære av det. Man er nødt til å være optimist når man skal svindle og man bør på en måte regne med at motstanderen gjør feil. Jeg gadd ikke tenke på hva annet han kunne gjøre enn å gå i fellen min. Hvorfor skulle jeg bry meg om det?   

Ingenting å tape
Den som står til tap har et psykologisk overtak. Det skriver Simon Webb, og jo mer jeg tenker over det desto mer enig blir jeg. Stilling er jo tapt uansett, og du kan ikke gjøre noe verre enn å tape. Derfor kan du forsøke hva som helst! Å, for en deilig følelse - du er helt fri og du kan gjøre så syke og dårlige trekk som du bare vil for det er motstanderen som har presset på seg. Selv om du hadde gjort de beste trekkene hadde du tapt, så her gjelder det å tenke annerledes: Du må gi motstanderen valg. Vanskelige valg. Og jo flere valg jo bedre, for du vil jo at han skal velge feil. Ondskapsfulle svindlere er gode til å hjelpe motstanderne til å velge feil.

Følgende parti er noe av det rareste jeg har sett. Jeg tror aldri jeg har sett en stormester stå så dårlig etter åpningen. Svartspilleren er Simen Agdestein. Etter en katastrofal og tragikomisk åpning kjemper han som en tiger. Motstanderen måtte slå han paddeflat gang på gang før partiet var over. Men da de endelig tok hverandre i hånda da partiet var ferdig hadde Simen overlevd nok en gang. Simen er en ekte svindler. Advarsel: Ikke prøv denne åpningen hjemme eller i turnering.

Bosse Lindberg (2159) - Simen Agdestein (2590)
Kiel Open, 22.08.2000

Dette er ikke noen spalte om åpningsspill, men med dette partiet klarer jeg ikke la være. Det skjer nemlig så utrolig mye spennende. 1.d4 f5 Simen har vunnet mange flotte partier med hollandsk.

2.Lg5 Dette er godt trekk som mange svartspillere frykter. Faktisk er det noen som mener at dette trekket er så godt at de velger en annen trekkrekkefølge allerede fra første trekk med 1.d4 e6 2.c4 f5.
2…h6 3.Lh4 Det er nå fristende å spille 3…g5 for å fange hvits løper. Svart må imidlertid passe seg for ikke å bli matt når en dronning dukker opp på h5. En utrolig oppdagelse av Kristian Trygstad er svarts forsvarsressurs etter 4.e4. Kristian oppdaget det utrolige 4…Th7!? Kan du vise meg en åpning man gjør et lignende trekk så tidlig i åpningen? Poenget er at svart kan gå i mellom med tårnet på f7 og hvit har fortsatt problemer med løperen på h4. Et helt kapittel er viet til 4…Th7 i den nye boken Dangerous Weapons: The Dutch.

3…c5? Simen fortsetter originalt. Poenget er å gi dronningen en utgang slik at kongen får et fluktfelt på d8. Jeg drister meg likevel til å gi trekket et spørsmålstegn ettersom svarts konsept virker litt for drøyt.
4.e3 Med dette lille bondetrekket truer hvit forsiktig en matt på h5.

4…Db6 Svart truer på b2, samtidig som han kan besvare 5.Dh5+ med 5…g6 siden dronningen elegant forsvarer g6-feltet. 5.Sc3 Ettersom svart bryter alle åpningsreglene som finnes, satser hvit på sunn utvikling. Utvilsomt en fornuftig beslutning.

5…cxd4 6.exd4 g5 Simen fortsetter sitt dristige spill. Han vinner en offiser, men prisen er en at kongen må ut i det fri. 7.Dh5+ Kd8 8.Lxg5 Hvit reddet løperen, men et nytt problem er i vente. 8…Dxb2 Svart satte sin lit til denne ressursen. Det trues både på a1 og c3, men svart har en ubehagelig overraskelse i vente.

 

 

9.Kd2!! Et uhyre sterkt trekk. Hvit ofrer tårnet på a1. 9…Dxa1 10.Df7! Lindberg fortsetter i samme sterke stilen. Han planlegger å raske med seg det som er av offiserer på åttenderaden.

10…hxg5 Simen forsyner seg med det han kan, men som du skal se er det snart hvits tur til å plukke brikker. En artig variant er  10…Sf6 11.Lxf6 exf6 12.Dxf6+ Kc7 13.Sd5# matt! Eller hva sier du til 10…Dxf1? 11.Dxf8+ Kc7 12.Sd5+ Kc6 13.Dxc8+ Kxd5 14.Sh3! Ikke lett å være svart her.

11.Dxf8+ Kc7 12.Sb5+! Den svarte kongen må enda lenger ut på brettet. 12.Sd5+ så naturligvis også fristende ut, men etter 12…Kd6 er det ikke helt opplagt hva hvit skal finne på. 12…Kb6 13.Dd8+ Ka6

 

 

 

Har du sett en slik stilling før? Det ser ut som svart knapt kan sjakkreglene. På dette tidspunktet hadde nok Simen innsett at stillingen var tapt. Han kunne senke skuldrene og simpelthen forsøke å gjøre det vanskeligst mulig for hvit. Det er tross alt hvit som har presset på seg i denne stillingen. For det må da finnes en matt?

14.Ld3! Lindberg består den første testen. Hvordan i all verden skal Simen overleve dette her? Hvit truer det dødelige 15.Sd6+. Det fristende 14.Sc7+ gir utrolig nok ingen fordel siden kongen står forbausende trygt på a5 - bare se: 14…Ka5 15.Sxa8+ b6 Svart truer både løperen på f1 og bonden på d4.  Hvit må faktisk spille nøyaktig for å holde balansen. Etter f.eks. 16.Sf3? Sf6 17.Dxh8 Se4+ 18.Ke3 Dc1+ 19.Ke2 La6+ 20.c4 Lxc4 er det hvit som er matt. Sjakk kan være urettferdig i blant.

14…b6! Eneste trekk som ikke går matt. 15.Dxc8+ Lindberg snapper med seg en offiser med sjakk og tvinger den svarte kongen enda lenger fram på brettet. Det kan da ikke være galt. 15…Ka5

 

 

 Her er det så mange fristende trekk for hvit at Lindberg må ha blitt helt svimmel. 16.Se2? Dette ser sterkt ut, for det truer dronningen på a1 og dersom svart spiller 16…Dxh1 er svart snarlig matt etter 17.Dc3+. Simen har imidlertid en fantastisk ressurs på lager.

Det beste trekket ser ut til å være det rolige  16.Sc3! som truer 17.Dc4 med ugardelig matt enten på b5 eller a4. Svart er nødt til å få dronningen til b4 der den dekker alt, men hvit kan nå simpelthen spille 16…Db2 17.Sge2! Svarts problem er at dronningen er den eneste offiseren som kan røre seg. Dronningen på c8 binder opp alle svarts brikker. Svart er derfor helt sjanseløs i denne stillingen og så vidt jeg kan se finnes det ingen flere svindlemuligheter.

16…Sf6! Selv om trekket strengt tatt ikke endrer stillingen noe særlig gir Simen hvit praktiske problemer. Lindberg blir hele tiden tvunget til å gjøre valg, og faren er selvfølgelig at han skal velge feil.  17.Dxh8 blir besvart med 17…Dxh1.

17.Dc4 Db2 Etter 17…Dxh1 kan svart velge mellom utallige matter.

 

 
18.Db3?? Det er en merkelig avgjørelse å bytte dronninger i en slik stilling. Det finnes så mange fristende angrepsfortsettelser, så hvorfor gi svart et pusterom? Nå følte nok hvit et enormt press på seg - han måtte jo vinne en slik stilling. Det er flere veier som fører til mål, men den mest effektive er Rybkas matt i 14!  18.Sbc3 Db4 19.Dxb4+ Kxb4 20.Tb1+ Ka5 21.Tb3 b5 22.Txb5+ Ka6 23.Txb8+ Ka5 24.Tb5+ Ka6 25.Sa4 Se4+ 26.Kc1 Th6 27.Sec3 Tc8 28.Sd5 Txc2+ 29.Kxc2 Tc6+ 30.Sc5+ Txc5+ 31.dxc5 Sxf2 32.Sc7#

18…Dxb3 19.axb3 Det ser fortsatt lovende ut for hvit. Tårnet kommer i a-linjen og den svarte kongen er fortsatt mildt sagt utsatt. 19…Ka6! Simen går rett inn i en gaffel, men det fantes ikke noen alternativ. 20.Sc7+ Kb7 21.Sxa8 e6! Simen vil ikke gi bonden på b5. 22.Sxb6 axb6

 

 

Endelig har stormen lagt seg og det er på tide med en vareopptelling. Simen har sluppet unna det verste og ligger bare en bonde under. Stillingen er fortsatt svært god for hvit, men ikke nødvendigvis enkel å vinne. I tillegg var det nok vanskelig for Lindberg å omstille seg og forsøke å vinne partiet på nytt. Simen kjempet i kjent stil videre og reddet remisen. Dette er ikke en vanlig stormesterremis! Heller ikke resten av partiet er enkel å forstå seg på, men jeg lar det forbli uten kommentarer.

23.h3 Sc6 24.Ta1 f4 25.Th1 d6 26.c3 e5 27.f3 Kc7 28.Ta1 Sd5 29.dxe5 dxe5 30.Ke1 Se3 31.Kf2 Td8 32.Le4 Sa5 33.b4 Sac4 34.Ta7+ Kd6 35.g3 Th8 36.Th7 Tg8 37.Th6+ Ke7 38.Tg6 Td8 39.Txg5 Td1 40.gxf4 exf4 41.Sxf4 Td2+ 42.Kg3 Kf6 43.Tg6+ Kf7 44.Kh4 Sd6 45.Kg5 Td1 46.Tf6+ Ke7 47.Sg6+ Kd8 48.Kh6 b5 49.Kh7 Kc7 50.h4 Th1 51.Kh6 Sd1 52.h5 Sxc3 53.Tf4 Se2 54.Tg4 Sd4 55.Se5 Se6 56.Tg3 Sf4 57.Tg7+ Kc8 58.Tg5 Te1 59.Tg4 Se6 60.Tg6 Sxe4 61.Txe6 Sg3 62.Kg6 Se2 63.Sd3 Tg1+ 64.Kf7 Sd4 65.Tf6 Th1 66.Kg6 Tg1+ 67.Kh7 Tg3 68.Se1 ½–½ 

Skuespilleren
Jeg tipper du har sett nok svindling på en dag, men jeg vil nevne en ting til før jeg avslutter. Simon Webb råder leseren til å være en god skuespiller. Jeg føler at rådene hans av og til er litt på kanten, og man må ikke glemme at sjakk er et gentlemansspill. Men uansett, Webb skriver blant annet at når man er på defensiven skal du forsøke å se så motløs ut som overhodet mulig, men så fort du er på offensiven skal du se selvsikker ut. Grunnen til at jeg nevner dette er at under et eliteserieparti jeg spilte hadde motstanderen min (som helt sikkert ikke vil at hans navn skal røpes her) en trøstesløs stilling. Han så ut til å lide noe fryktelig og det var så vidt han orket og dytte brikkene frem og tilbake. Likevel, bak dette skuespillet la han en djevelsk felle som jeg ved en ren tilfeldighet ikke plumpet rett ut i. Etter partiet humret han over konstruksjonen av sitt geniale triks. Han sa ”Det kan hende jeg ser ut som jeg er helt ferdig der jeg sitter. Men sannheten er at jeg regner som en gal”.

Moralen er: Vær forsiktig – det finnes mange skuespillere og svindlere der ute. Om du ikke allerede er det, må du se å bli en sleip padde. Jeg håper forresten at turneringslokalene nå ikke blir fullt av skuespillere som ligger motløse over brettet.

_________________________________________________________________________
Under kan du spille gjennom de to partiene med Torbjørns kommentarer.