Denne ukens teoriartikkel fra IM Torbjørn “Dvoretsky” R. Hansen (bildet) handler om russisk forsvar, et kjent våpen på alle nivåer.

Vil du lære en smart variant for hvit i denne åpningen, bør du få med deg denne artikkelen!

RUSSISK FORSVAR

Russisk forsvar har vært til stor irritasjon for mang en ambisiøs hvitspiller. I mange land har åpningen som oppstår etter trekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sf6 fått navnet Petroff’s Defence etter russeren Aleksander Petrov som hadde sin storhetstid på 1800-tallet. Flere russere tok dette forsvaret til sitt repertoar og åpningen har derfor i blant annet Norge fått navnet russisk åpning.

Som regel får man en bondestruktur der begge e-bøndene er borte. Dette betyr at bondestrukturen som regel blir symmetrisk. Med den åpne e-linjen har vi (til manges fortvilelse) en bondestruktur som oppstår etter avbyttervarianten i fransk. Mange offiserer kan bli byttet ut i e-linjen, og på høyt nivå ender derfor partiene ofte i remis. På høyeste nivå blir kanskje russisk ansett som en typisk remisåpning, men på alt annet enn stormesternivå mener jeg at dette ikke er tilfellet. Til tross for at stillingene som oppstår kan være litt kjedelige, er det massevis av spill for begge parter.

Trekket vi skal se på i denne artikkelen er 3.d4. Jeg anbefaler dette trekket siden hvit, takket være et lite utviklingsforsprang, får initiativet rett ut fra åpningen, og svart må spille svært nøyaktig for å utligne. Jeg antar at svart kan oppnå likt spill, men hvit gir svart mange muligheter til å tråkke feil. Enda en fordel med dette systemet er at hvit spiller med liten risiko, og at hvit står så solid at det skal vanskelig gjøres å tape. Dersom min anbefaling ikke faller i smak, kan du ta en titt på ett av disse alternativene:

1) Den vanligste fortsettelsen er 3.Sxe5. Dette er trekket som blir spilt mest på høyeste nivå. Noen spillere, deriblant elitespilleren Andreas Moen, har en forkjærlighet for 3…Sxe4!? som de fleste barnespillere lærer er en stor feil på grunn av fortsettelsen 4.De2 Sf6?? 5.Sc6+ og hvit vinner dronninga. Bedre er 4…De7! og etter trekkene 5.d4 d6 6.Dxe4 dxe5 7.dxe5 har faktisk svart noe kompensasjon for bonden. Det sunneste og beste trekket er utvilsomt 3…d6! Den vanligste fortsettelsen er da 4.Sf3 Sxe4 5.d4 d5

Planen til hvit i denne stillingen er å utnytte den usikre plasseringen til springeren på e4. Hvit kan spille trekk som Ld3, Sbd2, c4 etc. Alle trekkene tar sikte på å utfordre springeren på e4.

2) 3.Lc4!? er en gambit der hvit satser på rask utvikling etter 3…Sxe4 4.Sc3 Sxc3 5.dxc3.

For dem som er glade i hurtige kongeangrep kan det være en god idé å ta en titt på dette. Selv om gambiten har et rufsete rykte, har Rybka tro på den hvite stillingen.

3.Sc3 er et tamt trekk som forsvarer bonden på e4, men det er ikke sett på som spesielt aktivt siden svart får enkel utvikling. Etter 3…Sc6 vil svart mest sannsynlig komme fint ut av åpningen.

Dersom hvit har noen som helst ambisjoner ut fra åpningen bør 4.Lb5 prøves. Andre trekk vil gi svart lett utligning.

Men nå til hovedtemaet i denne ukas artikkel.

Steinitz-varianten 3.d4!?

Hovedalternativet til 3.Sxe5 er Steinitz-varianten som oppstår etter 3.d4.

Etter 3.d4 er svarts beste trekk 3…Sxe4. Alternativene 3…d6 og 3…exd4 gir hvit en behagelig stilling. Jeg anbefaler nå 4.Ld3.

I ni av ti partier velger svart nå å forsvare springeren med 4…d5. Det finnes imidlertid noen galninger der ute som spiller 4…Sc6. Dette trekket ble første gang spilt av Jacob Murey i 1993. På den tiden kom selvsagt trekket som et sjokk på hvitspillerne. I dag er hvitspillerne klar over denne muligheten, men man har ikke kommet med en overbevisende gjendrivelse av svarts dristige spill. Poenget til svart er at etter 5.Lxe4 vinner svart offiseren tilbake med 5…d5 6.Ld3 e4 og dersom hvit forsøker å være lur med 5.d5 kan svart spille 5…Sc5 6.dxc6. Jeg synes denne varianten er så spennende at jeg kommer til å ta for meg dette i en senere artikkel. Jeg ville imidlertid ikke bekymret meg så veldig hvis jeg var hvit, siden svart spiller dette svært sjelden og det finnes spennende svar for hvit. 

Etter 4…d5 gjør hvit best i å spille 5.Sxe5. Svart har nå valget mellom 5…Sd7 og 5…Ld6.

5…Ld6 har i lang tid vært hovedvarianten, og diskusjonene omhandler hovedsakelig variantene etter 6.0-0 0-0 7.c4. Disse variantene har blitt bortimot gjennomanalysert og ser ut til å holde fint for svart. Raetsky og Chetervik diskuterer 7.Sbd2 i Petroff Defence, mens jeg vil anbefale 7.Sc3 for å styre partiet over i variantene vi vil studere i mer detalj lenger ned. Slik jeg ser det er 5…Ld6 absolutt en habil fortsettelse, men hvit har et behagelig valg mellom flere systemer.

Bent Larsen gjør en viktig oppdagelse

I lang tid unngikk svart det naturlige 5…Sbd7. Årsaken til dette var at 6.De2 hadde gitt hvit godt spill. Men i 1980 kom løsningen på svarts problemer, takket være Bent Larsen. 

Anatoly Karpov – Bent Larsen
Tilburg, 1980
1.e4 e5 2.Sf3 Sf6 3.d4 Sxe4 4.Ld3 d5 5.Sxe5 Sd7 6.De2 Sxe5 7.Lxe4 dxe4 8.Dxe4 Le6 9.Dxe5 Dd7 10.0–0 0–0–0 11.Le3

Svart spilte i denne stillingen det profylaktiske prakttrekket 11…Lb4! Poenget er at den hvite dronningen fratas a5-feltet. Dersom svart hadde spilt det naturlige 11…Ld6 ville han blitt møtt med 12.Da5 og hvit klarer seg fint. Etter partitrekket derimot, får hvit problemer. Ikke bare fratas hvit aktivt motspill, men svart vil også tvinge den hvite dronningen til kongefløyen der den blir offer for flere tempotap når svart stormer fram med bøndene. Etter 12.Sc3 f6! overtok svart fullstendig og vant. 0-1 (66 trekk).

Etter dette partiet blomstret 5…Sd7 som aldri før, men er virkelig svarts problemer løst?

En dårlig hovedvariant

Etter trekkene 1.e4 e5 2.Sf3 Sf6 3.d4 Sxe4 4.Ld3 d5 5.Sxe5 Sd7 er hvits beste trekk 6.Sxd7. Etter 6…Lxd7 7.0-0 har vi følgende stilling:

Svart står nå ovenfor et vanskelig valg. I Petroff Defence blir 7…Dh4 omtalt som den aktive hovedvarianten. Jeg tror imidlertid at dette trekket er dårlig. Hvit bør spille 8.g3! Dette trekket er nesten fullstendig ignorert av teorien.

I denne stillingen har svartspillerne i over halvparten av partiene valgt 8…Dh3? Faktisk kan hvit vinne forsert i denne stillingen med 9.f3! Bare se på dette partiet:

Milos Pavlovic – Ponnuswamy Konguvel
Benasque 1998

Svartspilleren har 2430 i rating. Etter 17 trekk må han kaste inn håndkleet. La oss se:

Antagelig har mange svartspillere basert sitt spill på å møte hvits siste trekk med 9…Sxg3. Dette blir imidlertid besvart med 10.De1+ som vinner offiser. Svart er derfor nødt til å rygge.

9…Sf6 Hvit kan fortsette på samme måte mot 9…Sd6. 10.Te1+! Le6 10…Le7 gjør heller ingen forskjell.

11.Te5! Dette er hvits poeng. Den svarte dronningen er innesperret, og den er hjelpeløs mot trusselen 12.Lf1.

11…g5 Svart valgte eneste trekk som ikke mister dronninga, men måtte snart gi tapt. 12.Lf5 g4 13.Lg5 Le7 14.c3 Tf8 15.f4 Sd7 16.Txe6 fxe6 17.Lxg4 og til slutt gikk dronningen tapt likevel. 1–0

Om vi går tilbake til stillingen etter hvits åttende trekk ser vi at 8…Df6! er det beste trekket. Raetsky og Chetervik mener at dette er uproblematisk for svart og gir følgende variant: 9.Lxe4 dxe4 10.Sc3 Dg6 11.Sxe4 0-0 12.Te1 h5 og konstaterer at svart har nok kompensasjon. Dette er kanskje riktig, men langt sterkere er 9.Sc3! Sxc3 10.bxc3 0–0–0 11.Dh5!

Hvit truer 12.Lg5 og har i tillegg utviklingsforsprang og angrepssjanser i både b- og e-linjen. Se bare hva som skjedde i følgende parti: 

Slavisa Marinkovic – Milorad Grbic
Kragujevac, 2000
11…h6 12.Lf4 Le6 13.Le5 Dg5 14.De2 Lh3 15.Tfb1 f6 16.Lf4 Dg4

17.Txb7! Et standardoffer i denne varianten. 17…Dxe2 Svart går matt etter 17…Kxb7 18.La6+ Ka8 19.Db5. 18.Txc7+ Kb8 19.Tb1+ Ka8 20.Lxe2 Ld6 21.Lb5 Kb8 22.Tc5 Lxf4 23.Ld7+ 1–0

Av en eller annen grunn er det flere sterke svartspillere som spiller 7…Dh4, men dersom du er så heldig og møter dette trekket har du all grunn til å hoppe av glede.  

Svarts beste: 7…Ld6

Bedre enn 7…Dh4 er utvilsomt 7…Ld6. Hvit har da mange muligheter, men trekket vi nå skal konsentrere oss om er 8.Sc3. Dette trekket har blitt popularisert av Alexei Shirov. Etter trekkene 8…Sxc3 9.bxc3 har svart tre muligheter.

A) Rokere kort med 9…0-0,
B) 9…Dh4 med ideen 10.g3 Dg4 11.Te1+ Kd8 og la kongen stå i sentrum, eller
C) 9…Dh4 med ideen 10.g3 Dh3 11.Te1+ Le6 fulgt av lang rokade.

Alle variantene har sine fordeler og ulemper, men fellesnevneren for dem er at hvit kan trykke på uten å løpe noen stor risiko for å tape.

Følg med neste tirsdag, da får du fortsettelsen på denne artikkelen!

To be continued…