Kongeindisk

kasparovkramnikSjakkhuset kommer til å bringe nyttige og interessante sjakkartikler på våre hjemmesider, der vi går mer i dybden på forskjellige temaer. Først ut er IM Torbjørn R. Hansens artikkel om en av de mest populære åpningene som finnes.

KONGEINDISK
Før i tiden hadde kongeindisk et nokså rufsete rykte. Til tross for at svart lar hvit erobre hele sentrum, var det en rekke angrepshungrige svartspillere som gladelig påtok seg den svarte stillingen. Garry Kasparov er utvilsomt navnet man forbinder med kongeindisk. På 80- og 90-tallet var han åpningens store forkjemper og han leverte det ene mesterverket etter det andre.

Kongeindisk ble derfor av mange sett på som et fryktinngytende våpen, og det holdt mange 1.d4-spillere våkne om natta. Hvitspillerne forsøkte det ene systemet etter det andre, men gang på gang klarte svart å tromme sammen farlige angrep. Etter hvert var det en liten hærskare som fulgte i Kasparovs fotspor og teorien utviklet seg raskt.

En dag måtte det skje. Hvitspillerne, anført av Vladimir Kramnik, ga kongeindisk et alvorlig spark i siden etter at åpningen ble satt under lupen. Hvitspillerne oppdaget noen systemer som så ut til å bety enden på visa for det romantiske forsvaret (eller angrepet om du vil). Selv Kasparov sluttet å spille kongeindisk og flyktet derfor til åpninger som Grünfeld-indisk og mottatt dronninggambit. Kongeindisk lå nærmest livløs. Svart hadde simpelthen for mange problemer.

Heldigvis var det ikke slutten på visa, for faktisk lever åpningen bedre enn på lenge takket være Tejmour Radjabov, som neste alene har gjennopplivet den gamle åpningen. I ren Kasparov-stil har han igjen skapt en hærskare av angrepslystne svartspillere. Så da gjentar historien seg: teoretikerne og hvitspillerne leter etter pålitelige og aggressive systemer, som skal begrave kongeindisk en gang for alle.

Den siste tiden har det blitt utgitt en rekke nye bøker om kongeindisk. Kill K.I.D av Semko Semkov, Beat the KID av Jan Markos, The Kings Indian – A Complete Black Repertoire av Victor Bologan og Dangerous Weapons: The King’s Indian av Palliser, Flear og Dembo. Alle bøkene kom ut i 2009 og teorien utvikler seg hurtig. Jeg vil starte med å se på utviklingen av firebondeangrepet som er regnet som den mest aggressive varianten mot kongeindisk. Dette systemet er spesielt aktuelt siden boken Kill K.I.D presenterer en rekke nye farlige systemer sett fra hvits side. Jeg vil sammenligne de nevnte bøkene ovenfor, men også se hvordan Joe Gallaghers noe eldre verk Play the King’s Indian fra 2004 klarer seg sammenlignet med de ferske bøkene.

Firebondeangrepet

I 1924 satt Max Euwe, den femte offisielle verdensmesteren, ovenfor Jacques Davidson i Amsterdam. Davidson dro frem kongeindisk forsvar, den gang en åpning med dårlig rykte: 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 0–0. Euwe svarte med det hyperaggressive 5.f4!? Dermed har vi følgende stilling:

ki1

På denne tiden var det svært sjelden at hvitspillerne spilte på denne måten. Men når man tenker over det, er kanskje dette det mest naturlige trekket i stillingen. Svart har totalt ignorert sentrum, så hvorfor ikke ta fullstendig kontroll? Dette var en svært behagelig tanke for mange hvitspillere i årene som fulgte.

Hvit får livsfarlige angrep

I det nevnte partiet vant hvit, men forbausende ofte fomlet hvitspillerne. Mang en gang endte partiene brått etter at hvit hadde forsømmet utviklingen og ble offer for et dødelig motangrep. Det tok en del år før man fikk den nødvendige erfaringen som skulle til for å levere seire som den du nå skal få se.

Roland Fritz – Josef Marshall
Tyskland, 1976

1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 0–0 5.f4 c5 6.d5 d6 7.Sf3 e6 8.Le2 exd5

ki2

9.e5 På den tiden trekket ble spilt ble det gitt et utropstegn. Nå derimot, har man konstatert at trekket snarere fortjener et spørsmålstegn. Bologan viser i The King’s Indian at både 9…Se4 og 9…Sfd7 fører til fordel for svart. 9…dxe5? 10.fxe5 Sg4 11.Lg5 Hvit utvikler løperen med tempo og får raskt overtaket. 11…Db6 12.Sxd5 Da5+? 12…Dxb2 var nok bedre. Det er ikke lett å finne en overbevisende gjendrivelse. 13.Ld2 Dd8 14.Lg5 Da5+ 15.Sd2! Sxe5 16.Le7 16.Te8 17.0–0 Sa6? Her blir springeren stående totalt offside. Bedre var 17…Sbd7! 18.Sf6+ Lxf6 19.Lxf6 Sd7 Hvit dominerer fullstendig på de svarte feltene og har mer enn nok kompensasjon. 20.Lc3 Dc7 21.Sf3 h6 22.Dd2 Kh7

ki3

 23.Sg5+!! Spikeren i kista. Hvit avgjør før svart har rukket å få ut brikkene. 23…Kg8 23…hxg5 24.Txf7+ Kh6 25.Lg7+ 24.Sxf7 Sf8 25.Dxh6 Svart kan ikke hindre matt og ga derfor opp. 1–0

Schlossers oppdagelse

Nå som hvitspillerne hadde fått taket på firebondeangrepet begynte det å bli svært skummelt for svartspillerne. Man ble nødt til å ta systemet på alvor, og det var nok mange som brukte utallige timer ved analysebrettet. I 1988 fant Michael Schlosser det de fleste trodde skulle bli enden på visa for firebondeangrepet. I løpet av et år hadde han allerede rukket å bruke sitt livsfarlige våpen hele tre ganger.

Jozsef Dobos – Michael Schlosser
Balatonbereny, 1989
1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.f4 0–0 6.Sf3 c5

ki4

Svarts siste trekk har etablert seg som det mest populære svaret på firebondeangrepet. Man er nødt til å støte mot hvits mektige sentrum. Det er også mulig å spille 6…Sa6, og man skal heller ikke undervurdere Pallisers 6…e5!? i Dangerous Weapons: The Kings Indian. Mer om dette senere, nå fokuserer vi på det mest spilte trekket og teoretikernes vanligste anbefaling.  7.d5 Hvit er nødt til å holde sentrum så lukket så mulig. 7…e6 8.Le2 exd5 9.cxd5

ki5

 Så langt går de fleste partiene, men her står vi ovenfor et viktig veiskille. Enten kan svart fortsette å utvikle seg normalt med 9…Lg4 og man befinner seg i farvann typisk for åpningen Benoni. Mer prinsipielt er 9…Te8 som ble spilt i partiet. Svart setter hvits sentrum under press så fort det lar seg gjøre. Svartspillerne håper utvilsomt på å bevise at bondestormen til hvit var forhastet og at den skal forsvinne like fort som den oppstod. 10.e5 Dette er hvits eneste prinsipielle fortsettelse. 10…dxe5 11.fxe5 Sg4 Hvits sentrum står nå for fall, men som vi skal se kan hvit få et kraftig initiativ. 12.Lg5 Vi skal også ta en titt på Semko Semkovs livsfarlige nyvinning 12.e6!? som foreslått i Kill K.I.D12…Db6 13.0–0 Sxe5 14.d6 Gir springeren d5-feltet der den vil kontrollere feltene c7 og e7. 14…Dxb2 Det er godt å ha et forsprang på to bønder, men det er ikke bare grådigheten som dikterer svarts spill. Dronningen er svært aktiv på d2 og hvit vil få problemer i diagonalen h8-a1. 15.Sd5 Sxf3+ 16.Lxf3 Dd4+! Som vi skal se er dette et svært viktig trekk. 16…Ld4+ gir imidlertid samme stilling. 17.Kh1 Dxa1 18.Dxa1 Lxa1 19.Txa1

ki6 

Komplikasjonene vil ingen ende ta, men svart er faktisk i ferd med å levere et dødelig støt. Hvit truer stygge ting flere steder, men med 19…Te5! tar svart over. Følg godt med for dette er viktig å lære seg, og i lang tid har det fått hvitspillerne til å holde seg unna firebondeangrepet. 20.Se7+ Hvit vinner tilbake materiellet og vel så det, men svarts poeng er enda ikke synlig for det blotte øyet. 20…Kg7 21.Sxc8 Sd7! 22.Lxb7 Tb8 23.Lc6 Txg5 24.Lxd7 

ki7

24…c4! Dette er Schlossers geniale poeng. C-bondens styrke er enorm og kompenserer mer enn nok for det ofrede materiellet. Poenget er at bondens fremmarsj sammen med truslene om matt i bånn blir for vanskelige for hvit å parere. Muligens er hvit allerede fortapt. Til tross for at dette først ble spilt i 1988 har trekket overlevd lenge som en gjendrivelse av hvits spill. Senest i august 2008 var jeg vitne til at en ung tenåring i Budapest hadde spilt a tempo med de svarte brikkene og nedla en IM noen få trekk senere. 25.h4 c3! 26.La4 26.hxg5 c2 vinner for svart. 26…Td5 27.Sxa7 Tb4 Hvit er nå hjelpeløs fortapt. 28.Sb5 Txa4 29.Sxc3 Txh4+ 30.Kg1 Txd6 31.a4 Tc4 0–1

Semkov blåser liv i varianten

Så er dette enden på visa for firebondeangrepet? Svaret er definitivt nei. I det siste har Semko Semkov introdusert et helt nytt spilleopplegg for hvit. I Landsturneringen 2009 var det minst én spiller som fulgte hans oppskrift til punkt og prikke og leverte en dødelig seier. La oss se hva Semkov har å by på, for dette bør være obligatorisk pensum for alle kongeinsdisk-spillere, og et perfekt våpen for hvitspillerne.

1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.f4 c5 6.d5 0–0 7.Sf3 e6 8.Le2 exd5 9.cxd5 Te8 10.e5 dxe5 11.fxe5 Sg4 Så langt er det hele kjent, men nå forslår Semkov 12.e6!? og etter 12…fxe6 13.d6!? har vi følgende stilling.

ki8

I ren kamikazestil har hvit ofret en bonde og skapt kaos i den svarte leiren. Hvit har en farlig fribonde på d6, og svart er ukoordinert med tårnet på e8 og springeren på g4. Som om ikke det var nok er svarts dronningfløy totalt uutviklet. Semkov argumenterer overbevisende for at hvit har godt spill i disse variantene. Han tar for seg en rekke forsvar for svart og da jeg leste boken var det tydelig at dette ikke er noen dans på roser for svart. Et av svarts kritiske forsøk i denne stillingen er  13…Db6 for å hindre hvit rokade, takket være ressursen c5-c4. Semkov gir nå 14.Sg5! Svarts beste trekk er da 14…Sh6 for å blokkere f-linjen med Sh6-f5. Etter 15.0–0 Sf5 har vi en viktig stilling for hele varianten.

ki9

Semkov har nå kommet frem til det briljante 16.Txf5!! Etter 16…gxf5 17.Lb5! popper den hvite dronningen ut til h5. Semkovs varianter er lange, så jeg dobbeltsjekket derfor hans variant etter 16…Db6 med Rybka og det ser ut til at hans vurdering er korrekt og at svart er i trøbbel.  Ballen er derfor hos svartspillerne i denne varianten.

Bologan og Gallagher vs. Semkov

I The King’s Indian anbefaler isteden Bologan 13…Ld7 og konkluderer med at svart klarer å utvikle seg tilfredsstillende og at det ikke er opplagt at hvit har nok kompensasjon for bonden. Victor Bologan er utvilsomt en tungvekter når det kommer til kunnskap om kongeindisk, men jeg må si at Semkov har sine poenger. Spillerne har ulikt syn på denne varianten, så her kan leseren bidra med egne analyser.

Bologans bok er en repertoarbok, men en styrke ved boken er at den gir to varianter ved flere anledninger mot hvits systemer. Istedenfor 9…Te8 anbefaler Bologan også 9…Lg4!?

Dette er også Gallaghers anbefalning mot firebondeangrepet. Dette er en langt tryggere fremgangsmåte for svart. Man provoserer ikke frem en avklaring fra hvit i sentrum, men ønsker isteden å utvikle seg normalt før presset mot e4 og på dronningfløyen skal iverksettes.  Etter trekkene 10.0-0 Sbd7 tar begge bøkene for seg de to alternativene 11.Te1 og 11.h3.

ki101

Det som gjør det hele ekstra interessant er at mot det sistnevnte, altså 11.h3, argumenterer Semkov for nok en sjelden variant. Trekkene 11…Lxf3 12.Lxf3 Te8 13.g4 h6 er Gallagher, Bologan og Semkov alle enige om, men her skiller de vei. Mens Gallagher og Bologan kun nevner 14.h4?! som de helt riktig skriver blir besvart med 14…h5!, introduserer Semkov leseren for trekket 14.Dc2!?. Dette er helt klart et bedre trekk, og det er ingen tvil om at Semkov har noen riktig skumle overraskelser for svartspillerne. Jeg tviler sterkt på at varianten vil slå ut svarts system, men Semkov har klart å finne en ide som Bologan og Gallagher ikke har dekket grundig nok.

Et nytt farlig våpen

Dersom du ikke synes det frister å delta i teoridebatten før stormen har lagt seg, kan det være en god ide å ta en titt på noen av svarts andre systemer. Et av disser alternativene er 6…Sa6. Nok en gang har Semkov overraskelser på lur, men her virker ikke hans forslag like fryktinngytende.

Jeg vil også presentere deg for en ny overraskelse: 6…e5!?

ki11

Dette trekket har lenge blitt ansett som dårlig, men i Dangerous Weapons: The King’s Indian viser Palliser at trekket slettes ikke er dårlig, men snarere kan være ubehagelig for hvit. Først av alt, 7.fxe5 dxe5 8.Sxe5 c5! gir fordel til svart. Ikke verst etter åtte trekk! Nå er poenget langt dypere enn det. Verdt å spille igjennom er følgende parti:

Shakhriyar Mamedyarov – Peter Svidler
FIDE GP 2008
1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.f4 0–0 6.Sf3 e5 7.dxe5 dxe5 8.Sxe5 Dxd1+ 9.Kxd1 Sa6 10.Le2 Td8+ 11.Kc2 Sxe4 12.Sxe4 Lf5 13.Lf3 Sc5 14.Te1 Lxe5 15.fxe5 Td4 16.Kc3 Td3+ 17.Kc2 Td4 18.Kc3 Td3+ 19.Kb4 Sa6+ 20.Ka5 b6+ 21.Kxa6 Lc8+ 22.Kb5 Ld7+ 23.Ka6 Lc8+ 24.Kb5 Ld7+ 25.Ka6

ki12

Et absurd parti med en like absurd sluttstilling. Legg merke til at dette er spilt på ypperste toppnivå, og at det vil være minst like skummelt på klubbnivå.  ½-½

Konklusjon: Firebondeangrepet skal i utgangspunktet ikke være noe stort problem for svart, men per dags dato vil jeg tro at Semkov’s nye bok har rystet denne vurderingen. Kongeindisk er ganske sikkert ikke slått ut, men antagelig må kongeindiskspillerne frem med analysebrettet. Bologans bok er utvilsom et meget god bok, men akkurat på dette området vil spillere som har lest Kill K.I.D. stille sterkere. Gallaghers bok fra 2004 er også meget sterk, men mot firebondeangrepet vil også den måtte se seg slått av Semkov. 

Hva med Radjabov? Han er verdens ledende ekspert på kongeindisk, så det vil være naturlig å se hvilken variant han velger. Svaret er 1.d4 Sf6 2.c4 g6 3.Sc3 Lg7 4.e4 d6 5.f4 0–0 6.Sf3 c5 7.d5 e6 8.Le2 exd5 9.cxd5 Lg4 10.0–0 Lxf3!? Semkovs kommentar til dette trekket er: “10…Lxf3 is imprecise, to say the least.” Uansett, Radjabov vant i hvert fall partiet.

Mer om kongeindisk følger i en senere artikkel, så følg med!

  • Facebook
  • Twitter
  • Google Bookmarks
  • Digg
  • del.icio.us
  • StumbleUpon

Du kan følge kommentarene til dette innlegget gjennom RSS 2.0 feeden.
Du kan legge igjen en respons, eller lage en trackback fra din egen side.

7 kommentarer til “Kongeindisk”


  • Kommentar from Kristian Trygstad

    Dette var en veldig bra artikkel, Torbjørn! Fortsett sånn :-)

  • Kommentar from Helge Nordahl

    Et par kjappe kommentarer, siden det er sjelden noen skriver noe fornuftig om mitt gamle kjæledyr:

    Dobos-Schlosser: Såvidt jeg husker “drepte” dette partiet hovedvarianten i firbonden, slik du skriver. Men kanskje greit å nevne at hvit greier seg greit over i et remissluttspill med 20.Lf4, Txd5 21.Lxd5, Sc6 22.Lxc6.

    Mamedyarov-Svidler: Dette er en gammel remisvariant fra NYC Yearbook 21 (hvis jeg ikke husker feil), altså ikke noe gutta kom på over brettet. Dog vanligvis med 6.-Sa6 7.Le2 lagt inn tidligere. Jeg har også spilt denne remisvarianten et par ganger, i lag-EM mot en sterkere motstander der vi tok ut remisen med 19.Kc2, og usympatisk nok mot Kjetil Stokke i et parti han trengte å vinne for IM-napp. Såvidt jeg husker avvek han med en mye dårligere stilling som resultat. Generelt er det vanskelig å tro at 6.-e5 er noe særlig for sort hvis hans beste mulighet er å håpe på en trekkomkastning til 6.-Sa6-varianten.

    Ellers må jeg si at et kjapt blikk på Semkovs bok ikke gjorde meg overbevist. Bare det at karen presenterer sitt lynparti mot uskjent motstander fra playchess.com istedet for utallige partier på relativt høyt nivå gjør meg skeptisk. Inntil det motsatte er bevist anbefaler jeg heller Vaissers utmerkede (og litt gamle, men ting skjer ikke så fort…) bok om emnet.

  • Kommentar from Torbjørn R. Hansen

    Takk skal du ha Kristian!

    Helge, artig at du kommer med ditt synspunkt på saken. Jeg veit at du er en av de som er glad i å spille denne varianten. Jeg er enig i at det var litt spesielt å kommentere et helt lynparti (uvanlig at man ser svartspillere med navn som The cookie lover i en bok), men han tar jo også for seg flere partier spilt på høyt nivå (og ikke i lyn) i samme variant.
    Variantene Semkov anbefaler er alle forholdsvis lite spilt, og sånn jeg ser er dette noe av det som gjør boka spennende.

  • Kommentar from Per Lea

    Tror nok jeg må se litt nærmere på dette, ja – fortrinnsvis med et sjakkbrett (og/eller litt datakraft) i bakhånden.
    Men for spillere på mitt (stadig dalende) nivå er det kanskje ikke så viktig? Uansett: jeg har et slags romantisk forhold til Kongeindisk. 5. mars 1965 gikk jeg nemlig innom Tanum på Karl Johan og punget ut med den vanvittige sum av kr 11,40 for Dr M Euwe: Spelöppningsteori N:r 5 Halvslutna spel II (Stockholm 1957). Boka – med en en nesten uleselig kvittering – har jeg den dag i dag!
    Jeg tror jeg hadde meldt meg inn i O.S.S. noen uker tidligere og oppdaget til min forskrekkelse at sjakk-verdenen var noe mer enn Sigurd Heiestads bøker i Damms sjakkbibliotek. Siden Kongeindisk var første kapittel i Euwes bok, ble åpningen mitt faste svar på det vi i skolesjakkmiljøet oppfattet som “det der feige 1.d4-mølet”. Lenger enn det kapitlet kom jeg ikke i boka, og min score var vel så som så, helt uavhengig av både farge og åpningstrekk….
    Apropos O.S.S.: førsteinntrykket husker jeg fremdeles: en vegg av sigar- pipe- og sigarettrøyk som gjorde det umulig å se den borteste veggen da vi kom inn… Etter besøkene i klubben måtte jeg alltid berolige mine foreldre: “Neida, jeg HAR ikke begynt å røyke – jeg har bare spilt sjakk!”

  • Kommentar from Kenneth Gvein

    Dette var bra! Fortsett slik så slipper jeg å lese masse bøker – right coach? :-)

  • Kommentar from Torbjørn R. Hansen

    Per: Artig å høre om ditt forhold til kongeindisk og miljøet i OSS. Jeg håper du drar fram brettet og tar en ny titt på favorittåpningen din. Det er sikkert ikke dumt å bruke noe datakraft heller, men håper hvertfall at du gjør det i et mindre helsefarlig miljøet enn i det røyklagte OSS før i tiden.

    Kenneth: Takk skal du ha! Kanskje du skal dra fram kongeindisk en dag? Men jeg tror nok du må lese noen bøker også:-)

  • [...] og fikk raskt overtaket mot Topalov kongeindiske forsvar. (Hvis du vil vite mer om kongeindisk, bør du få med deg denne artikkelen.) Etter Magnus’ 41. trekk var svarts stilling håpløs, og Topalov ga opp partiet. Spill [...]


Legg igjen en respons